Spy på gulvet

Det er deilig å flytte. Hele prosessen. Starte med blanke ark som man sier, og komme seg bort fra de elendighetene man hadde på den tidligere adressen. Eller Thomas, som de andre i kollektivet kaller han. Men med de blanke arkene kommer det også nye problemer.

Innflytningsfest sa du?

Jeg har egentlig aldri forstått hvorfor folk forventer en innflytningsfest. For deltagerne er det som regel morsomt, men det er det aldri for verten. Piss på veggene, øl i sofaen, snus i vasken og puling i senga di. Dette er oppskriften på en bra fest for nordmenn. Jeg må si jeg kjenner meg litt igjen. Spesielt de gangene jeg pisser utenfor og treffer dobørsta. Og spyr i vasken.

Jeg kan se det for meg. Sittende edru i sofaen, mens jeg leker at jeg ler med de glade deltagerne. Egentlig hører jeg ikke på. For hvem vil høre på fyllesvada når man er edru? Jeg ser meg rundt og leter etter farer. Som en hauk. Jeg vet at når klokken nærmer seg 00:00 så har som regel de med foreldreproblemer fått nok sprit, og de cider-drikkende jentene får anfall på grunn av kjæresten som gjorde det slutt for to år siden. Alle festers store problemer.

Lampa blir ødelagt. Vinen ender på teppet. Glass knuser. Naboene klager. Politiet kommer og drar. Musikken starter, og festen er i gang igjen. Jentene griner og guttene sloss fordi ”noen har stjælt ølet deres”.

Så er festen slutt, og det du sitter igjen med er en kveld hvor du har sett venner oppføre seg som idioter, og med en leilighet som tiltrekker uteliggere.

Den neste dagen brukes til å bytte det klissete lakenet jeg sov i, men glemte å bytte kvelden før. Fjerne alt pisset, plukke opp knust glass fra vasken, vaske vekk alle sko merkene fra gulvet – for alle bryter jo den regelen etter hvert – og sette på oppvaskmaskinen to ganger. Det er jo alltid snus oppi der også. Jeg er jo verten, så jeg kan ikke klage.

Jeg må beklage til naboene som leker at de egentlig ikke bryr seg. Vi er jo bare ungdommer.

Trappen må vaskes og alle sneipene må plukkes opp. For det er jo faktisk noe som absolutt ingen klarer å huske på. Bakken er dekket av de små kreftfremkallende pinnene, og det tar alltid rundt to timer og få bort alt sammen. Samtidig er det jo også greit å ta en titt på postkassen, og se om den ikke er knust.

Nei, jeg spyr heller på gulvet.