Tidlig midtlivskrise

11. januar 2012 11:37 av Andrea Hustad 

Jeg har alltid assosiert ordet midtlivskrise med menn i 40-50 årene som har enten skaffet seg en skinnjakke eller kjøpt seg motorsykkel. Det jeg ikke visste var at jeg som 19-åring skulle havne i den selv.

Foto: Andrea Hustad

Dette oppdaget jeg i julen under julegaveåpningen.  Jeg åpnet pakker med stekepanne, vaffeljern, kaffemaskin, microbølgovn og annet til min leilighet. Der var ikke en eneste ”Jeg-ting”, en sånn egoistisk og overfladisk ting som jeg egentlig ikke har bruk for. Det var det jeg ville ha, men ikke fikk. Jeg følte meg lurt.
Jeg hadde ikke penger som liten, men likevel fikk jeg akkurat det jeg ville ha. Nå er jeg en fattig student som definitivt ikke har råd til å kjøpe ting til meg selv, så håpet for julen var stor. Jeg har en bittersøt følelse i magen nå.

Det var ikke som da jeg var liten der det var barbiedukker og annet jeg hadde mast om få et halvt år under juletreet. I den tiden var det gaver som var egnet bare for meg. Har jeg bruk for stekepanne og microbølgovn? Definitivt! Men jeg satt ikke der med stekepannen i fanget med den ekstatiske følelsen som jeg fikk da jeg var liten. Nå var det mer ”Takk, den der trengte jeg”. Det neste blir vel at jeg kjøper meg en Barbie bare for å føle at livet ikke renner ut av fingrene på meg. De klassiske midtlivskrise trekkene er allerede over meg. Jeg tror jeg må ta meg en runde på lekebutikken i stedet for Jernia bare for å føle at jeg er i live.

Stengt for kommentarer.