Treffer deg mitt i hjertet

Regi: Torfinn Nag og Bjørn-Erik Hansen.

Skuespiller: Roar Kjølv Jenssen.

Spilles i Kjellerteateret fra 2.september til 8.oktober.

Det er fredag kveld og premiere på Fighterhjerte, historien om Team Klemetsen.  Stykket vises på intimscenen på Rogaland teater, og intimt er det. En kommer nært innpå den gripende historien om en annerledes familie.

Skuespiller Roar Kjølv Jenssen forteller historien om Ole Lukkøye gjennom farens øyne.

-Hvorfor var det så viktig for oss å være best?

Jenssen snakker høyt til seg selv, mens han forteller historien om familien. Han er alene på scenen, og veksler lekende lett mellom de ulike rollene. Han beskriver boksekamper, mens han bokser i vei. I neste øyeblikk spiller han gitar, synger og opptrer.

Stykket veksler mellom monolog, stand-up show og historiefortelling. I begynnelsen litt forvirrende, men en blir etterhvert dratt inn i historien, og ønsker å vite hvordan historien utvikler seg.

Ole, I Jenssen sin skikkelse henvender seg til publikum med spørsmål og fiffige kommentarer, publikum brøler av latter. Plutselig blir en mann dratt opp på scenen og invitert til boksekamp. Mannen ser livredd ut, og publikum jubler.

-Hva drev oss til denne galskapen?

Et nytt filmklipp kommer på, med Ole i kamp. Jenssen forteller videre om oppturer og nedturer. Det er musestille. I neste øyeblikk drar Jenssen fram gitaren, og publikum synger med på kjente sanger.

-Når du står alene i ringen må du vite hvem du er…

Jenssen beskriver det sterke samholdet i familien, og hvor viktig det er å stå samlet som et team. Etter svik og tap var det familien som sto igjen.

-Nå gir vi oss…

En lang og suksessfull boksekarriere var over, men familien og musikken besto. Dessverre tapte John Klemetsen den lange kampen mot kreften, men musikken lever ennå i familien med diverse opptredener til glede for publikum.

Etter forestillingen og utallige klappsalver, kom Lille John opp på scenen og omfavnet Roar.

-Det var akkurat slik det var, sa lille John mens han hulket i armene til Jenssen.

Vi andre satt igjen med tårer i øynene og klump i halsen.

Regissøren lykkes i å fortelle historien på en gripende og sammenhengende måte. Det er lett å følge, og en får se familiens egen versjon av hva som skjedde. Det er spennende å få et ekte innblikk i historien, og ikke det medieskapte bildet, preget av janteloven som vi er så vant til å se.