En tikkende bombe

Millioner av normale personer har dataspill som en hobby. Etter 22.juli kom debatten om dataspill var farlig. Debatten kom grunnet en person sine ord i et manifest.

Gjennom historien har vi sett at nye ting er farlige. TV, rock`n`roll, filmer, bøker og spesielt i de senere årene, dataspill. Frykten for det ukjente gjør at det blir lett å peke en finger og si; Der har vi synderen. Debatten om at dataspill har en negativ effekt på mennesker har pågått lenge. Ekspertene er uenige. Ene dagen er det bra for kordinasjon og konsentrasjon. Den andre dagen er det farlig og gjør folk innadvendt og oppfordrer til vold. Hva er sant?

Spill er ment som et alternativ til TV-n, alene, med venner eller over internett. Noen bruker mye tid på det, andre lite. Er det så stor forskjell på å komme hjem fra jobb og sette seg foran dataen enn å stirre på TV-n? Jeg syntes ikke det.

Coop Norge og Platekompaniet valgte i kjølvannet av 22.juli å trekke flere dataspill tilbake fra hyllene. Dette var av hensyn til de pårørende. Hadde Breivik spilt paintball for å simulere skyting, skulle vi da stengt alle paintballforeninger? Det er prinsippet det handler om. En mann gjør en udåd og nevner et produkt som har påvirket han. Like etterpå blir det reist stor debatt om dette er farlig, og vi begynner å “bannlyse” produktet. Selv om en mann gjør noe slikt er det ikke ensbetydende med at alle andre gjør det samme. Å legge skyld på en hobby mange personer har, støter. Og den støter ikke de pårørende men, de som spiller, og fortsatt er helt normale oppegående mennesker.

Mentalt
For å trekke en sammenligning fra Breivik til andre kjente personer som har begått udåder, er det noe interessant som dukker opp. I Los Angeles, anno 1969, var det en sjarmør ved navn Charles Manson som hadde et mildt sagt skrudd ideal. Fra sangen “Helter Skelter” av The Beatles, oppfattet Manson et skjult budskap. Resultatet av dette ble at han beordret gjengen sin til å drepe mennesker. De ble dømt for ni drap, inkludert den høygravide konen til filmregissør Roman Polanski.

Apropos The Beatles. John Lennon ble skutt av Mark Chapman. Han hadde lest boken til J.D Salinger, Catcher in the rye. Han var besatt av boken mente han, og han planla å skrive et siste kapittel i boken med John Lennon sitt blod.

Manson, Chapman og Breivik har noe til felles. Man kan stille spørsmål ved den mentale helsen deres.

Av alle ting som har foregått i hodet til Anders Behring Breivik er det dataspill som blir trukket frem. Mannen skrev et 1500 sider lang manifest der han dreier ut med ekstreme høyreorienterte holdninger som grenser til en nazistisk ideologi. Han nevner at han brukte “World of Warcraft” for å opprettholde skalkeskjulet slik at venner trodde han bare var spillavhengig. “Modern Warfare” nevner han at han brukte for å simulere den påfølgende nedslaktningen den 22.juli. Hvordan kan et normalt menneske bruke spill til slike ting? “Modern Warfare”- serien er verdens mest solgte spill i nyere tid. “World of Warcraft” hadde på sitt beste over 12 millioner spillere. Er alle som spiller disse spillene en tikkende bombe som bare venter på å få sprenge?

Eksperter mener at dataspill nødvendigvis ikke fører til at man blir mer voldelig, men derimot at de kan trigge personer som allerede har problemer til handling. Hvordan skal man kunne luke ut de som har problemer? Svaret er enkelt, man kan ikke.

Det som skiller en vanlig borger fra en mentalt syk person er ikke noe en kan se på det blotte øyet.

I enhver generasjon har vi en stor stygg ulv. Den som oppfordrer til vold. Den som gjør folk usosiale. I vår generasjon er dette dataspill.