Trives på TV

Hilde Hummelvoll ledet minnekonserten fra Domkirken uken etter terrorangrepene.

− Da kjente jeg at jeg gjorde en viktig jobb, forteller Hummelvoll nikkende, og retter seg opp i ryggen.

Hun er en norsk programleder, som har jobbet i NRK siden midten av 1980-tallet, og siden 1990 har hun ledet en rekke underholdningsprogrammer på kanalen. Blant annet Forandring fryder, Kaoskontroll og Dyrisk.  Hun har også siden 2004 hvert år ledet variteprogrammet Kvelden før kvelden, som går hver lille-julaften på NRK.

Hvordan er det å være TV-programleder?
− Jeg synes det beste med yrket mitt er at jeg får møte så mange forskjellige folk og dyr, som jeg kan lære noe av, og le sammen med. Jeg har en veldig spennende jobb, hvor jeg må strekke meg og utvikle meg hele tiden. Prøve å være oppdatert, forteller hun og ser på meg med albuene festet på bordplaten og hendene foldet sammen.

Hun har vunnet Gullruten, som beste kvinnelige programleder to ganger. Den ene gangen i 2002 for Forandring fryder, og den andre gangen i 2004 for Venneprøven.

− Det viktigste med å være programleder på TV er å få intervjuobjektene til å føle seg trygge. Det er de som skal stråle – ikke nødvendigvis programlederen, sier Hummelvoll og smiler i det hun lener seg bakover og setter seg til rette i den brunlakkerte trestolen.

Vi sitter inne i lokalene til Cafe Cathedral, og Hummelvoll blir tilbudt noe å drikke. Hun takker høflig, og sier at det eneste hun vil ha er et stort glass med isvann.   

Hvilket av dine programmer har gjort størst inntrykk på deg?
− Jeg må nok svare Dyrisk. Det var den serien jeg var mest skeptisk til på forhånd. Likevel ble det den serien jeg koste meg aller mest med å lage. Jeg lærte masse om hvor unike dyrene er, og hvilke utrolige egenskaper de har.

Hun snakker fortere og høyere. Hummelvoll bærer en blå og tynn genser. Hun har mørkeblondt hår, blå øyne og et bredt smil.  

− Sauen for eksempel, kan nesten se trill rundt seg selv. Ikke langt unna 365 grader. Hunden har en luktesans som er 20 ganger bedre enn menneskets, man kan si at den ser med snuten. Ingen vet heller fremdeles hvor flaggermus er om vinteren. Sånne ting – artig!

Hummelvoll legger bena i kors, og forteller at hun ikke ville gjort noe annerledes i karrieren.

− Jeg har trivdes med alt jeg har gjort, mens jeg gjorde det. Det å ha en jobb som gjør at folk ser det du gjør og kjenner deg igjen på gata, vil jeg si er stort sett bare hyggelig! Stort sett. Jeg har også fått tilsendt bæsj i posten, ler hun, hever øyebrynene og legger hodet på skakke.

Du forteller at du har begynt å jobbe på en skole. Kan du si litt om det?
− Jeg er utdannet lærer, men har aldri praktisert. I de siste årene har jeg fått mer og mer lyst til å undervise, så nå har jeg noen timer hver uke på en medielinje i Drammen. Jeg har sagt til elevene at jeg skal lære dem å fortelle historier, og de skal holde meg ung, forteller hun og blunker med det ene øyet.

På onsdag skal hun ta med seg 30 elever på generalprøven til Idol.

− Dermed får de snust litt på hvordan TV blir til. Sånne ting er gøy både for meg og elevene, sier hun og reiser seg opp.

Nå skal hun hjem til familien i Akser og forberede seg til neste TV-program.