Fra Dansefeber til selvsikkerhet

For fem år siden vant Hanna Mjåvatn (29) Dansefeber. Reisen siden den gang har vært fargerik. Det er først i dag hun skjønner betydningen av å vinne hele konkurransen.

–Reisen etter Dansefeber har vært utfordrende, spennende og gøy. Det tok lang tid, men nå skjønner jeg hva det var å vinne. Dansefeber hjalp meg å finne meg selv, forteller Mjåvatn.

Fem år har gått siden 29-åringen stod på scenen foran hele det norske folk og vant deres hjerter. Den energiske og jordnære danseren fra Filippinene kjenner seg tilfreds med livet. Hun har vunnet sitt eget hjerte.

–Det har vært en lang prosess og en bra reise. Jeg har vokst mye som mennesket og utviklet meg. Jeg har laget et nytt stempel som forteller hvem Hanna er, forteller 29-åringen.

Til jul entrer danseren scenen igjen. Denne gang i teaterstykke Roadkills på Akershus teater. Teaterstykke skal turnere rundt i Akershus og spilles for 5.-8.klasse. Mjåvatn tar rollen seriøst.

–Det er en hyggelig liten prosess, men jeg er nervøs. Rollen min krever fokus, og jeg må forberede meg mentalt, sier hun.

Mening med det
Fokuset etter danseseieren har også vært viktig for Mjåvatn. Premien, et dansestipend på 500 000 kroner, gjorde at hun kunne følge drømmene sine om å utvikle seg innen dansen. Mjåvatn grep alle sjanser og utfordringer.

Samme året hun gikk av med seieren dro hun på norgesturné med Dansefeber og turnerte med Riksteatret. De kommende årene krysset hun flere landegrenser i Europa, og bosatte seg blant annet i Ukraina hvor hun studerte ballett ved den statlige operaen i Donetsk. En tid som også var en prøvelse for henne.

–Jeg kjente ingen der, jeg hadde kun meg selv å snakke med. Jeg var alene i Ukraina i tre måneder. Jeg skulle egentlig være der i seks måneder, men det ble aldri sånn. Omsider kom jeg meg inn på Operaen og fikk undervise i hip hop og moderne dans, og jeg fikk meg jobb på et barnehjem, forteller hun.

Mjåvatn følte seg alene, men på samme tid følte hun at oppholdet hennes også bare skulle bli med de tre månedene.

–Jeg tror det var meningen at jeg skulle dra dit og bare være der i tre måneder. Jeg avsluttet tiden min ved å jobbe på et barnehjem og jeg klarte å bygge noe der nede ved at jeg underviste og gjorde en forestilling på Operaen, forteller hun, og ser tilbake på opplevelsen og erfaringen som givende.

Tro på seg selv og sulten
Selv om Mjåvatn har visst siden hun var liten at hun skulle bli danser, har ikke troen på seg og selvsikkerheten kommet like naturlig. Det er først de siste årene troen har fått grobunn. Før var det vanskelig å si tre positive ting om seg selv. I dag er det lettere.

–Jeg er veldig tålmodig, jeg fortsetter å ta utfordringer og jeg tenker at det som skjer skal skje, sier hun med troverdighet i stemmen og blikket.

Og oppskriften på bedre selvsikkerhet er enkel.

–Man må tørre å kaste seg ut i ting, gjøre det man er redd for og ha tro på seg selv. Jeg må bare si til meg selv at jeg skal klare det. Det er viktig å vite hvordan å forholde seg til seg selv, og selge seg selv for sin egen del og ingen andres.

Forventningene for fremtiden er mange, og hun ser for seg både familie og barn midt i all karriere og utvikling.

–Jeg vil absolutt ha en familie. Ingenting skal sette en stopper for det. Du har plass til det du vil ha plass til, tror Mjåvatn.

Det rår ingen tvil om at den petite danseren med det lange forlokkende håret både elsker livet og dansen. Sulten og lysten er der, og når vi spør henne om hvor hun ser seg selv om fem år, lener hun seg tilbake og vier noen sekunder til tankene.

–Det tør jeg nesten ikke tenke på engang, men jeg håper jeg er enda mer voksen. Jeg håper jeg har fått vist mer av mitt eget materiale og at jeg fortsatt underviser. Målet for 2012 er at jeg skal ha min egen nettside, avslutter hun.