Den varme kunsteren

Dang Van Ty (57) ble hardt skadet under Vietnam-krigen og sitter nå i rullestol, men fargene og kunsten ga han livsgløden tilbake

Den norsk-vietnamesiske kunstneren Dang Van Ty mener verden er vakker, men han må tydeliggjøre den for oss. Han henter inspirasjon fra hverdagen, i landskapet rundt seg der han ferdes i Oslo, mellom hjemmet sitt på Frogner og atelieet på Kampen. Innimellom og ganske sjeldent er han på besøk i opprinnelseslandet sitt, Vietnam.

I det man entrer atelieet hans blir man slått i bakken av et fargespekter uten like. Varme, sterke farger og myke linjer suser gjennom rommet.
– Jeg bruker varme farger fordi jeg simpelthen ikke kan fordra kulde og mørket. Og kunst, det er hva man føler inne i seg og ikke hva man ser, uttrykker Ty.
For å kunne bruke varme og ”gode” farger i kunsten sin, mener Ty at man selv må ha en positiv innstilling til livet og se lyst på tilværelsen og omgivelsene.

Klovner og gjøglere
I det rotete atelieet er det bilder overalt, de henger på veggene, lener seg inntil stoler og bord og ligger hengslegt på gulvet. Portretter av barn, gutter som jenter ikledd klovne eller gjøglerdrakter, er noe som går igjen i portrettene hans.
– Det er slik jeg ser dem. Barn kan le eller gråte nesten på samme tid, og ved å ikle dem en klovnedrakt får jeg en frihet til å skape min visjon eller inntrykk av dem.
En klok kunstner sa til Ty en gang, ”Du gir motivet det ønskelige og tilfører motivet noe eget som finnes bare hos deg.” Dette kommer tydelig frem i bildene med barna i klovnedrakter.

Portrettene fra Vietnam derimot har en annen undertone. Bildene fra Vietnam fungerer som et fotoalbum for Ty. En måte for han å minne seg selv på sitt tidligere liv.
– Det er alt fra en liten jente eller gutt jeg lekte med, eller en liten gjeter slik jeg engang var, forteller Ty.
På tross av sin vonde fortid prøver Ty så godt han kan og ikke la dette gjenspeile seg i kunsten sin.
– Det er vanskelig å ikke la det skinne gjennom. Det er akkurat som underbevisstheten min presser frem noe negativ hver gang, prøver Ty å forklare så godt han kan.

Følelser og fornyelse
Hva opplever du at kunst er for noe?
– Jeg velger å sitere Pushwagner ”kunst er noe som får deg til å grøsse sånn at det går kaldt nedover ryggen på deg.” Kunst er en opplevelse. En følelse man ikke får av noe annet, forklarer Ty mens gestikuleringen nesten tar overhånd.

Klarer du å fornye deg år etter år?
Veien blir til mens du går. Jeg gjør ingen forsøk på å fornye meg. Det ikke en dag som er lik. Våre opplevelse kan derfor heller ikke bli de samme. Slik er det også med motiv, avslutter Ty.

Ty sin neste utstilling er å se på Osebro i Porsgrunn først i 2012.