Gå en mil i studentens sko

Det er ikke bare bare å være student. Vi har en enorm lyst til å bli med på alt som er moro, samtidig som vi ønsker å briljere i studiet. Og det som skulle bli den beste tiden i vårt liv ender opp i å føles som en eneste stor interessekonflikt. Hvor er denne bekymringsløse studenttilværelsen vi hører så mye snakk om og hvorfor kan vi ikke nyte den?

Det er med bittersøte følelser vi studentene nå tar imot den årstiden som alle andre ønsker velkommen med åpne armer. Solen varmer, snøen smelter og blomstene knopper seg. Dessverre er det ikke alle av oss som kan nyte det. Mens våryre hormoner herjer i kroppen, og roting og utepils står øverst på prioriteringslisten, fengsles vi av vårt eget lille helvete. Eksamenstiden.

Oslos gater som nå er tomme for snø, fylles opp av uteservering og trendy mennesker som nyter årets første utepils. Det er med modige skritt og klump i halsen at vi marsjerer forbi på vei til forelesning. Den som plasserte eksamener og våren på samme tid var et realt geni.

Og som om ikke det var nok – etter en dags hard innsats på lesesalen, og kroppen lengter etter velfortjent og ubekymret søvn, blir vi liggende hvileløst i sengene mens russens festing finner sted i gatene utenfor. Ønsket om å skru klokken tilbake til vår egen russefeiring vokser i takt med bassen fra trance-låtene. Men vi holdes tilbake av tidsklemma og alt for tomme lommebøker.

Ja, for penger er jo et kapittel for seg. Når vi får omkring 71 000 kroner utbetalt i semesteret, halvparten går til svinedyre skoleavgifter, og en halvliter på byen koster i overkant av 60 kroner, er det vanskelig å få kabalen til å gå opp. På toppen av det hele utbetales skoleårets siste studiestøtte i mai. Mens vi studentene fortsatt sitter lenket til skolebenkene med eksamener opp til halsen frem til midten av juni. Hvem var det som fant på at det skulle være slik? Det var nok enda et geni.

Ja, så dere “voksne” og ferdigutdannede som syter over hvor godt vi studentene har det – dere skulle gått en mil i våre sko. Det er faen ikke lett. Og det finnes bare én løsning på problemet. Vi får finne frem mastercardet og gå ut og nyte “byens billigste øl” på en real runde torsdagsfylla. Bekymre oss kan vi gjøre i morgen. Vi sees på studenterpuben!