På Prinsen lever popkornet i beste velgående

På Prinsen kinosenter en søndag formiddag er popkornbegrene tydelige og rødt interiør regjerende. Snacksen, som har vært kinoers varemerke i mange tiår, er på Prinsen fortsatt kongen over kinogodteriet.

Idet man går inn i Prinsen kinosenter fanges blikket av fargen rød, og nesa av den søtlige duften av popkorn. Kinoen lukter med andre ord akkurat slik en kino skal lukte. Når dørene med røde håndtak lukkes bak deg, er du inne i et stort rom med sitteplasser og bord. To TV- skjermer viser til høyre dagens kinoprogram. Ved siden av spraker lyd ut av en høyttaler, og enda en TV-skjerm viser til venstre trailere og reklamer. Lydene danner til sammen langt fra den skjønneste harmoni. Rett frem står sofaene, røde, futuristiske og myke. Stilrene pinnestoler står til runde bord, i samme farge som sofaene. Kinokiosken er rett fram, bak sofaseksjonene. Etter at du har stoppet for å kikke på programmet på TV-skjermene, kommer du inn til billettlukene og etter hvert salene. Også veggene og benkene er ikledd den livlige rødfargen. Til og med popkornbegrene i kinogjestenes hender er i stor grad røde. Det stilrene interiøret passer godt inn på kinoen, skaper en spennende atmosfære og appellerer i størst grad til unge mennesker.

- Vi må forte oss, vi har dårlig tid! En gutt på rundt ti år skynder på resten av familien sin. Denne søndagsformiddagen er det stille på kinoen i forhold til hva det kan være. To unge jenter går utålmodige forbi, også de med hvert sitt enorme popkornbeger. Tre kvinner i 40-årene går ut kun minutter etter at de har kommet inn. Kanskje klarte de ikke å bli enige om film, en velkjent utfordring.

I kiosken tilhørende kinoen er to ungjenter på jobb. Den ene lener seg avslappet mot disken mens hun nipper til en kaffekopp. Blikket hennes henger tomt i luften. Den andre drar med rolige bevegelser en kost over gulvet, som ikke overraskende rommer popkorn i kriker og kroker. Jenta tar en prat med kollegaen sin etter at hun er ferdig med gulvet, før hun langsomt begynner å fylle på varer. Jentene forbereder kiosken til ettermiddagen og kveldens store rush, som de vet vil komme. Ved siden av lørdag er søndag den beste kinodagen i uka. I mange år var søndag den aller beste dagen, men i de siste årene har de to helgedagene blitt nokså likestilte.
Stemningen i kiosken og på kinoen generelt, er laber og avventende. De to kioskansatte er kanskje takknemlige for at de denne søndagen jobber på dagen, og ikke på kvelden. Utfra høyttaleren i hovedrommet fortsetter det kontinuerlige, utvalgte soundtracket fra aktuelle kinofilmer. Den oppdaterte kinogjenger kjenner mest sannsynlig igjen mange melodier. På TV-skjermen fortsetter trailerne og filmreklamene å flimre. Lyden av høyttaleren og TVen danner ikke mer harmoni jo lenger tid du tilbringer på kinoen, men er heller ikke svært forstyrrende.

- Popkorn. Popkorn må vi ha, sier en smilende kvinne til venninnen sin i det de traver forbi. Tradisjonen med popkorn på kinoen er godt ivaretatt på Prinsen, skal man dømme utfra denne formiddagen. På denne kinoen er popkorn fortsatt den desidert mest solgte snacksen.
Popkornets historie er eldgammel. Det første popkornet ble poppet i en jerngryte over et bål, og spist av indianere på amerikansk grunn for flere tusen år siden. Europeerne oppdaget popkornet da Christopher Colombus som første moderne menneske satte sine ben på amerikansk jord i 1492. Det var amerikanerne som lærte nordmenn å spise popkorn på kino, og popkornet har i flere tiår vært den mest foretrukne kinosnacksen i store deler av verden.

Ei 11-12 år gammel jente tripper ustøtt forbi på høye hæler, litt for mye sminket. Den barnlige spenningen hennes over å være på kino uten voksne er lett å se. De opprømte øynene vitner om at hun synes dette er stor stas. Sammen med venninnene setter hun kursen mot kiosken. Jentene er selvsagt nødt til å ha godteri på en av sine første kinoturer alene.
Den forholdsvis rolige atmosfæren fortsetter å prege kinoen, og understrekes av de kaffedrikkende kioskjentene og kinogjestene som nå og da finner veien inn dørene. Det er som om kinoen benytter sjansen til å døse av og samle krefter, for å forberede seg til kveldens storinnrykk.

Med ett kommer 10-15 mennesker ut av en kinosal og inn i hovedrommet. De er barn, voksne og godt voksne, og støtter opp om forestillingen om at det til størst grad er barnefamilier som fyller kinosetene på formiddager.
-Var filmen fin? spør en bestemor barnebarnet sitt. Den lille jenta svarer begeistret ja.
- Jeg skal være igjen her, jeg skal se en til, sier hun bestemt.
Høyttaleren har nå forstummet, som om kinopersonalet endelig har forstått at høyttalerlyden og TVen ikke gikk så godt sammen. Surret av stemmer har til en viss grad overtatt høyttalerens jobb, men danner en langt mer harmonisk lyd.
Jentene på 11-12 år setter seg fornøyde i en av de røde sofaene utenfor kiosken. I fangene deres hviler røde og gule begre fylt med popkorn, omtrent på størrelse med hodene deres.

Klokka tikker mot tre, og en ny film skal begynne om ikke lenge. Kinoen, som for bare et øyeblikk siden syntes å befinne seg i en avventende fase, summer nå av større aktivitet. Kinoen varmes opp til det som kvelden vil bringe.
Eimen av popkorn blir forsterket idet flere mennesker kommer ut av kiosken, med de rykende varme, poppede maiskornene i begre. Den røde fargen overalt i kinoen øker gjestenes spenning over filmen de snart skal overvære.
- Det lukter popkorn her, utbryter ei jente på rundt seks år, og setter ord på lukten alle har i nesa. Begge de to kioskjentene har nå lagt fra seg kaffekoppene og tatt oppstilling i kassa. I ansiktene har de klistret på sine bredeste, hviteste smil. Kinoens roligste periode i løpet av søndagen er over, og det vet de. Fra og med nå vil en jevn strøm av mennesker i helgemodus tre inn i det røde lokalet med forventningsfulle ansikter. Etter at flertallet har kjøpt seg popkorn, vil de sette kursen mot kinosalene, klare til å leve seg inn i en helt annen verden et par timer.