Tidlig helg

Det treetasje store utestedet midt i Trondheim sentrum er stappfullt. På en torsdag. Hvem er det som drar ut på torsdager da? Jo da, studenter. De tjuvstarter helgefestingen én dag før alle andre.

Himmelen er svart som natten, islaget ligger tykt og det virker som om temperaturen synker mer og mer for hvert minutt som går. Køen bestående av feststemte og danseklare ungdommer er uendelig lang. En guttegjeng setter i gang allsang med ”Hode, skulder, kne og tå” for å holde varmen, selv om bevegelsene og koordinasjonen ikke helt henger med. Sakte men sikkert beveger køen seg fremover, men blir ikke noe kortere av den grunn. Skjortekledde gutter med sleik og frakk og jenter med altfor korte kjoler, tynne strømpebukser og tupert hår stiller seg opp.

En liten brunette kommer trippende på isen, spotter to gutter hun kjenner i køen og sniker seg inn ved siden av dem.

– Du, gi faen da! Dra deg bakerst i køen sånn som alle andre! Roper en jente litt lenger bak. Jenta trekker seg rolig ut av køen, og forsvinner bak i mørket.

Nede i garderoben står to blide unge jenter og tar imot alle tjuekroningene folk villig betaler for å henge fra seg jakken sin for et par timer. Folk kriger om å komme fremst i køen, og sjanglende, spinkle jenter i meterlange pumps er de som taper kampen.

På toalettet rett over gangen for garderoben står det fem jenter og okkuperer den lille gulvplassen. Begge
toalettene er ledige, det er ikke derfor jentene er der. Eyelinere og lipgloss går på rundgang mellom jentene, og en os av hårspray legger seg over rommet.

I første etasje er lyset dempet, veggene mørke og ”woo-woo-woo Barbara Streisand” fyller rommet fra gulv til tak. På dansegulvet borti ene hjørnet står folk som sild i tønne, men kjemper for livet for å bevege seg til de pulserende rytmene som snart sprenger høyttalerne.

Borte ved baren står en stor klynge danseløver som desperat prøver å få bartenderens oppmerksomhet. Et ølglass går i gulvet, antagelig ikke kveldens første. Ølet siler sakte ut av det knuste glasset og blander seg med allerede utsølt drikke og annen skitt. En gutt i hvit stor t-skjorte, lue og vide jeans strekker ut armene sine for å vise sin uskyld, mens en jente i tjueårene med servitørforkle kommer gående med en klut i hånda og et oppgitt uttrykk i ansiktet.

Dansegulvet fylles stadig opp av alt som eksisterer av studenter i byen. Luften i rommet er tung som en elefant, men likevel hopper folk opp og ned i takt til musikken som om de aldri hadde gjort noe annet. Øl og fargerike drinker skvulper ut av glassene, men klissete hår og våte klær ser ikke ut til å sette noen stopper for dansingen.

Nede i kjelleren er garderobekøen mye kortere enn tidligere, og uten å krige mottar festslitne jenter og gutter jakkene sine. Garderobejentene virker enda mer slitne enn alle danseløvene til sammen, og smilene deres som var der for et par timer siden er borte.

Utenfor står folk i klynger og fyrer opp røyk for å holde varmen.
– Hvor skal dere nå da, jenter?  Spør en typisk BI-gutt en jentegjeng mens frostrøyken står ut av munnen hans.
- Neei, vi skal hjem vi, svarer de.
– Hjem? Nei, bli med oss på nach da! Jeg kan love dere, det blir så bra! sier han med håp i de blå øynene sine.
Jentene fniser litt og rister på hodene sine før de snur seg og balanserer bortover isen. BI-gutten står igjen alene med et knust håp.
Jaja. Han kan jo alltids prøve igjen i morgen, da alle utestedene i Trondheim by fortsetter helgefestingen for fullt sammen med hele byens studenter.