Verden innenfor den gamle tredøren

29. mars 2011 11:08 av Cecilie Aasland 

Tråkker du over den knirkete dørterskelen til Choco Boco Bakklandet, kommer du inn i en egen verden som ikke deler nåtidens fascinasjon for minimalisme og perfeksjonisme. En liten fargeklatt i enden av Gamle Bybro.

Veggene i det lille rommet rammer inn en enestående sjarm få steder kan skryte på seg å ha. Det er en sjarm som den man kan finne i gamle sanger man aldri slutter å like. Eller en like gammel vin, som egentlig er for bitter, men ikke bitter nok til at man slutter å  nippe til den.

Vimsete kunstner
Innredet som en vimsete kunstners stue, med skjeve møbler i forskjellige størrelser og farger, lokker stedet til seg en like forskjellig samling mennesker. Ett venninnepar i full gang med en engasjerende samtale, en gammel mann som fornøyd nipper til sin turkise kaffekopp og en mørkhåret jente som til stadighet sender lange blikk mot døren i enden av rommet. Jentas krøllete hår slynger seg nedover skuldrene i bølger så perfekte som bare en krølltang kan lage. Hun virker likevel ikke helt tilfreds, og ender til stadighet opp med å kvalitetsjekke hår og sminke i ett rektangulært speil ved siden av henne. Fester hun håret i en hestehale, går det ikke lang tid før hun slipper det løst nedover skuldrene igjen, og enda en gang må sjekke hvordan hun ser ut i det rektangulære speilet.

Mylderet av teksturer, farger og den tilfeldige miss-matchingen, som ble så populær for noen år siden, blir dempet av tykt malte vegger i mørke farger. Og mens tykke gardiner holder det meste av den vinterlate solen ute, tar stålamper og små spotter i taket seg av å lyse opp det lille rommet i enden av kafeen. Møblene kjemper forgjeves om oppmerksomheten til besøkende gjester, og ser ut til å skinne litt ekstra med sine sprelske farger hver gang noen passerer. Møbler med minst like mye liv som menneskene som får nyte deres nærvær, og hver vegg, hvert møbel og hver pute ser ut til å dra med seg en historie.

To gode venner
En mosegrønn velursofa med mørkebrune armlén, står under en lampe med stor gul skjerm. Som to gode venner, ser de ut til å bruke like mye energi på å få frem den andres beste side, som sin egen. Lampen lyser beskjedent nok til å få frem sofaens grønne drøm av ett velurtrekk på mest flatterende måte. For med den rette belysningen blir dens skavanker bare en del av det som igjen lager spill i stoffet. Lampen på sin side, får igjen for glansen den kaster på sofaen, ved at den sammen med sin lave følgesvenn, ser enda høyere og stoltere ut en den egentlig er.

Ser man bort fra det lille rommets tykt malte vegger er det ikke vanskelig å plassere de to vennene en helt annen plass i verden. Med hver sine bulker og skavanker, og både tekstiler og form fra ett annet tiår, gir det spillerom for synsing om hvor de har vært før. Kanskje innredet de en stor rikmannsleilighet en gang på 50-tallet? En stor og flott leilighet med høyt under taket og grove tregulv, der de to vennene, gjerne nyinnkjøpt, har fått hedersplassen midt i stuen. Det beskjedne lyset i leiligheten har funnet veien gjennom stuens to store vindu, og kommer fra solen som er på vei ned et sted på andre siden av byen. Den har dratt med seg latteren, skravlingen og bilsusen, og lar mørket litt for litt dra bort det som er igjen av melodien fra en midtsommerdag.

Et lykkelig smil
Brått skifter musikken fra behagelig jazz til nymotens elektro-pop og bildene fra den romantiske leiligheten blir revet bort like raskt som de kom. Den søte lukten av bakverk blir forsterket ytterligere idet en blid jente ikledd et sort forkle, setter ett fat med eplekake på bordet foran den gamle mannen. Han smiler lykkelig, før han beskjedent lar blikket fare over rommet for å se om noen la merke til hans plutselige entusiasme over den lille sukkerkledde kaken.Fra hjørnet der det engasjerte venninneparet sitter, knirker det i gammelt treverk da en av jentene setter i en latterkule. De har samlet sammen tingene sine og kaster jakker og skjerf over skuldrene, før de tar ett siste blikk tilbake på det lille rommet, og forsvinner ut den gamle tredøren som binder Choco Boco Bakklandet til verden utenfor.

Stengt for kommentarer.