- Musikken er som en kake

Frontfigur i det by:Larm-aktuelle bandet Oskar Musikk, Oskar Yazan Mellemsether, er opptatt av å lage musikk som formidler et budskap. Han sammenligner musikken med ingrediensene i en kake.

Da 22 år gamle Oskar Yazan Mellemsether startet sitt soloprosjekt ”Oskar Musikk”, var musikken visepreget i form av rytmikk og melodi i gammel sørstatsstil. Nå har fem andre musikere blitt med på lasset. Sammen trakterer de et vidt spekter av instrumenter og et dynamisk lydlandskap.

Fornøyd med bandet
I hjørnet av en kafé blant hundre år gamle pyntegjenstander på det populære Bakklandet i Trondheim, forteller Oskar om sine tanker rundt bandet. Og om det å være plukket ut til by:Larm, Norges gjeveste bransjefestival.

- Hva var det som gjorde at du valgte å satse på band i stedet for en solokarriere?

- I fjor sendte jeg inn en låt til Trondheim Calling som ble valgt ut til samlealbumet. Da ble jeg spurt om å spille live, noe som var vanskelig fordi låta inneholder blant annet koring – og det er vanskelig å kore til seg selv. Det førte til at jeg ringte en kamerat for assistanse, som for øvrig har rødt hår. Vi samarbeider bra, og er litt som Karius og Baktus, flirer han.

Han påpeker at det er mye mer givende å spille sammen som en gruppe, og har nå implementert fire nye instrumenter i bandsammensetningen.

- Det som er så rart og spennende, er å oppleve at instrumentene representerer alle menneskene som er med i bandet. Vi har gått fra å være veldig avhengig av gitar som rytmisk og melodisk instrument, til å ha mer variasjon i form av tuba som bass, tangenter, trompet og trommer.

Amerikansk nøkternhet
Oskar er veldig glad i å reflektere abstrakt, gjerne i form av metaforer, og lar seg ikke be to ganger når sjansen byr seg. Han lener hodet i vinkel og myser utover den ellers forlatte kaféen.

- Prosessen fra et soloprosjekt til et band kan sammenlignes med en pokémon som har utviklet seg fra Charmander til Charizard – det har vært en veldig naturlig prosess.

Bandet ønsker å gjøre liveopplevelsen til noe annet en studiobasert musikk.

- Vi spiller ikke voldsom musikk, og vi ”stagediver” ikke, men vi spiller med en nøkternhet vi ønsker at publikum skal kjenne seg igjen i.

Selv om Oskar er halvt tyrkisk, preges ikke musikken av orientalske toner.

- Hvis en tilfeldig person kommer bort til deg etter en konsert og ber deg definere musikksjangeren deres. Hva svarer du da?

Han bruker noen lange sekunder på å tenke seg om.

- Musikken har sitt rotfeste i folkemusikken som oppsto i USA på 60-70-tallet og i bunn ligger det singer/songwriter-gitar. Jeg prøver så godt jeg kan og ikke si pop, men alt er jo pop nå til dags.

Viktig å formidle
Det som skiller musikken deres fra mye av dagens kommersielle pop, er at de spiller musikk med et budskap.

- Jeg skriver tekstene, og det viktigste for meg er å formidle noe med musikken. Teksten er viktigst. Musikk er som en kake, man kan tilføre tekstur og smak for at kaka skal smake bedre, men det kan også ødelegge alt sammen. Jeg vil påpeke at musikken vår er tekstbasert og derfor avhengig av god tekst. Det finnes god musikk som bruker ord på en mer lyrisk måte og spiller på patos og følelser i ord framfor direkte historiefortelling. Det fungerer for dem, men når man først skal åpne kjeften så bredt som jeg gjør bør man ha noe å formidle.

Det er ikke bare ord som forteller at Oskar brenner for musikk. Det kan også tydelig ses på kroppsspråket under konserter. Øynene er stort sett lukket under alle låtene, mens han hamrer karismatisk på gitaren sin.

- Du har tidligere studert film, hvorfor valgte du å satse på musikk?

- Det jeg ville med film var å fortelle, men det krever så mange mennesker. Alt som trengs i musikken er meg og en gitar.

Det kommer alltid frem noe nytt når jeg setter meg ned og klimprer på gitaren. Jeg har også fått en kontinuerlig mestringsfølelse av å spille, noe som har inspirert meg til å fortsette.

by:Larm
Oskar Musikk har blitt valgt ut til å spille på Norges største bransjefestival, by:Larm, noe bandet setter veldig pris på.

- Jeg husker jeg satt der med søknadsskjemaet og tenkte; Herregud, hva skal jeg skrive her?

Han forklarer at han vurderte og ikke søke i det hele tatt.

- Jeg var sent ute og nettet var tregt. Jeg trodde ikke vi hadde en sjanse til å bli med.

Der tok han feil. Oskar tar en stor slurk kaffe og klør seg i bakhodet, før en kan skimte et beksjedent lurt smil blant de tette skjeggstubbene.

- Jeg ble ringt opp av en kar som fortalte at vi var blitt plukket ut til å spille. Det var en deilig følelse. Med det så sier han at musikken vi lager er bra, og at det er en verdi i den som de har lyst til å synliggjøre. Ganske ”spacet” å høre!

Musikkhuset
Til tross for det, føler han ikke noe press.

- Noen føler kanskje et press, men jeg føler meg mer takknemlig. Jeg har aldri hatt noen ambisjoner om å bli med på noe slikt. Det finnes folk som har spilt musikk i årevis og endelig kommet med på by:Larm. Det er så rart at prosjektet som i utgangspunktet er noe vi gjør fordi vi synes det er gøy å spille sammen, har blitt plukket opp og sett på som god musikk. En mulig eksportvare. Det er en merkelig tanke at folk tenker på musikken vi lager, sier han filosofisk.

Oskar liker å sammenligne bandet med et hus der alle har bygd sitt eget personlige rom, med forskjellig interiør og tapet. Han poengterer at det viktigste er at huset står stødig. Hvis veggene er skjeve, fungerer det ikke.

- Jeg føler alle har bygd et rom som støtter opp helheten, og som passer estetisk. Selv om rommene er forskjellig fra hverandre, så matcher dem allikevel. Vi er forskjellige mennesker, men har et likt verdisyn på det å lage musikk. Vi ser på det vi holder på med som gøy å utfordrene.

- Har du et idol du ser opp til?

Tja, Nelson Mandela kanskje. Han har en fin stemme, gliser han.

(Musikken til Oskar kan du høre her: http://www.myspace.com/oskarmusikk)