Adresseavisens ansiktsløfter

Den siste tiden har vært hektisk for Sigrun Berge Engen. Hun er ansvarlig for omleggingen av Adresseavisen og har tro på at papiravisen har et langt liv foran seg.

Lørdag 22. januar ble ”den nye Adressa” lansert. Layout og innhold er endret, og det satses mer på ungdom, familie og breddeidrett. Sammen med forandringen, kommer også mange ulike meninger fra leserne. Prosjektleder Sigrun Berge Engen er veldig fornøyd med hvordan omleggingen har gått så langt.

- Det er et omfattende prosjekt. Vi har jobbet med hvordan avisen er bygd opp, med design og innhold, og jobbet på flere plan. Vi har stokket om på innholdet i de ulike seksjonene i avisa. Designet er vel det letteste å legge merke til, sier hun.

Sigrun bestemte seg tidlig for å bli journalist og jobbet med nærradio fra hun var 16 år. Etter journalistutdanningen i England, jobbet hun i både Bergensavisen og Bergens Tidende, radio og TV i NRK, før hun vendte tilbake til Adresseavisen i 2002.

- Jeg er opptatt av hvordan vi formidler og hvordan vi når fram med det journalistiske budskapet, og det har kommet godt med i arbeidet med omleggingen av avisa, forteller hun.

Mye overtid
Adresseavisen har gjennomført flere leserundersøkelser og har hatt en e-postadresse hvor leserne kan sende inn forslag. Det har vært mange i redaksjonen som har jobbet med omleggingen.

- Vi har vært flere sammen om dette og har jobbet tverrfaglig. Vi har brukt mye tid i redaksjonen med forskjellige gruppearbeid og seminarer. Det som har vært mest spennende, har vært å jobbe med innholdet og se om vi kan nærme oss leserne med den nye satsingen. Vi har lest og vurdert mange gode forslag fra leserne, sier prosjektlederen.

Forslagene har blant annet vært at Adresseavisen må ta vare på den kritiske journalistikken, skrive mer om hverdagslige saker, skrive mer lokalt og ta vare på de gode skribentene. Hun legger ikke skjul på at det har blitt mye overtid den siste tiden.

- Hvordan er det å kombinere jobben med tre barn og familie?

- Jeg håper du også spør mannlige ledere om hvordan de turnerer tre barn og full jobb! Ikke alle pressejobber lar seg kombinere med tre små, men vi har også mange muligheter til turnusarbeid og hjemmekontor. Greie barn og likestilling hjemme er jo en forutsetning, sier trebarnsmoren.

- Hva slags rolle har du hatt i omleggingen?

- Min jobb har vært å fange opp ideer, sette dem ut i livet og teste dem. Det har også vært å koordinere alle underprosjektene. Hver avdeling har blitt utfordret til å jobbe fram sine egne prosjekter. Nyhetsgruppen med familiesatsingen, sporten med breddeidrett, mosjon og livsstil, og andre undergrupper med tekniske oppgaver, som plassering av annonser, sier hun.

Naturlig videreutvikling
Den siste store omleggingen i Adresseavisen skjedde i 2006 da alle regionavisene gikk over til tabloidformat. Året etter satset man på mer lesestoff i helgene, ved hjelp av bilag som ”Adressa-dokumentet” og ”Hjem”. Deretter ble det satset mye på nettavisen, og adressa.no ble kåret til årets lokale nettsted i 2010. I år var det papiravisens tur for en ansiktsløftning.

- Hva var årsaken til omleggingen?

- Det er viktig å vise at vi følger med i tiden og at vi har en naturlig videreutvikling. Designet vi hadde tidligere, var ikke mer enn fire-fem år gammelt, men man må utvikle seg. Folk ønsker fornyelse, men ikke dramatiske endringer, sier hun.

- Tror du at dere får en gevinst av å fornye layouten, ved at dere får mer oppmerksomhet rundt papiravisen?

- Ja, kanskje. Det er ikke en selvfølge å abonnere på papiravisen lenger, spesielt ikke for single voksne og unge familer. Det er viktig å prøve å nå ut til dem, og vise at de går glipp av noe ved å ikke lese papiravisen. Papiravisen har et unikt innhold, sier hun.

Responsen har for det meste vært positiv. Hun forteller at hun har fått flere hilsener og hyggelige kort fra lesere, men presiserer at ikke alle kan bli 100 prosent fornøyde.

- Vi har gjort noen målinger, som har vært veldig gode. Det vi har sett med det arbeidet vi har gjort nå, er at folk er veldig glad i avisen og det er et stort engasjement for den. Det er selvfølgelig noen som er misfornøyd med småting, som for eksempel at vi har byttet plass på sudokuen, men det er overkommelig. Noen påstår at vi har gjort skriften mindre, men det er feil, sier hun.

Kostbare nettnyheter
Adresseavisen har begynt med abonnement på e-paper og har løsninger for iPhone, iPad og andre mobilplattformer. Berge Engen tror det vil koste penger å lese nyheter på nettet i framtiden.

- Det er mange som tror de får det de trenger gratis på nettet, men jeg tror det vil bli færre medier som gir bort nyhetene sine gratis. Norske aviser sitter litt på gjerdet og ser hvem som kommer til å være først til å ta mer betalt på nett. Det er stor usikkerhet rundt det. Jeg tror etter hvert at man vil kunne få lese en kortversjon av nyheten gratis, men at man må betale for å få noe mer, hevder hun.

- Hvordan ser du på papiravisens framtid?

- Det er svært vanskelig å spå. Jeg tror ikke papiravisen er like stor når jeg er pensjonist, men jeg tror ikke den forsvinner. Jeg håper i alle fall ikke det. Jeg får nesten ikke i meg frokosten hvis jeg ikke har avis. Jeg tror de kanskje blir færre og mer spisset i forskjellige retninger, sier hun.

Adresseavisen går ned i opplag, i likhet med stort sett alle andre store aviser i Norge. Det er nisjeavisene og lokalavisene som holder seg best.

- Tror du kanskje Adresseavisen kunne tjent på å være enda mer lokal?

- Det er mye som tyder på det. Det er en kontrollert nedgang vi ser, ikke noe ras. Folk etterspør mer lokale nyheter, men det er vanskelig å være helt lokal når vi skal være en regionavis for hele Midt-Norge, sier hun.

- Hva skjer med omleggingen framover, og med deg?

- Det er mye som skal justeres, og det skal følges opp sånn at vi holder oss til designet og at det ikke sklir ut. Nå skal vi begynne å jobbe med helgepakken vår og med Ukeadressa. Det kommer endringer der etter hvert, så det er neste prosjekt. Det ser ut som jeg får ansvaret for det også, sier hun.