Med huden som lerret

3. mars 2011 19:27 av Charlotte Wallin 

Lyden av jevn summing, kombinert med låter fra bandet Kvelertak dominerer lydbildet. Lokalene er sterilhvite, ikke et støvkorn å se.

Foto: Charlotte Wallin

Det er en grå og kald mandagsmorgen. I en brosteinbelagt bakgate i Bergen sentrum ligger Let’s Buzz. Der er tatovørene allerede godt i gang med å feste fargerike kreasjoner på kundene sine. Hele den ene langveggen er dekket med rekker av innrammede motiver tegnet av de som jobber der.
Godt plassert i den sorte skinnstolen sitter en mann med lyst, rufsete hår, hvit t-skjorte og hullete jeans. Joakim Myhre Eik (21) smiler bredt, til tross for at en nål blir kjørt under huden hans mellom 80 og 150 ganger i sekundet.
- Armen min blir dekket av Marilyn Monroe, hun er helt fantastisk fin! Utbryter 21-åringen med et smil, mens han skotter ned på armen, hvor tatovøren Tomas Brudvik jobber konsentrert.
- Jeg har sittet med han i en halvtimes tid nå, er vel ferdig om tre-fire timer. Tomas holder et instrument formet som en liten pistol med en skarp spiss ytterst på løpet. Han dypper spissen forsiktig i et lite plastkar fylt med blekk. Alle overflater er dekket av plastfolie, og selv har han på et par neonblå latekshansker. Tatoveringspistolen begynner å summe igjen, og Tomas bearbeider blekket omtenkelig inn i den røde huden til Joakim. Rommet lukter en blanding av Klorin og sårsalve.
En måte å identifiseres på
Tatoveringer har siden flere hundre år før Kristus vært brukt både som dekorativ og spirituell utsmykning. Spesielt i Østen var dette veldig utbredt, men her i Norge så man ikke noe til dette før på 1900-tallet. I følge Mattilsynet er en av ti nordmenn tatovert i dag. Tidligere var tatoveringer hovedsakelig forbeholdt sjømenn. Denne tradisjonen stammet fra at sjømennene valgte å tatovere seg slik at likene deres kunne bli identifisert dersom de druknet til sjøs. Dette ble deretter en måte å vise tilhørlighet til yrket. På 1980-tallet ble tatoveringer vanligere å se på folk som ikke tilhørte den yrkesgruppen. Det var hovedsakelig punk-miljøet som adopterte trenden som en protest mot samfunnet, og det ble etter hvert vanlig blant musikere. I dag kan vi se tatoverte mennesker i alle retninger av samfunnet her i landet, både blant unge og gamle.
Mamma”
Dette er ikke første gang Joakim lar seg gjennombore av tatoveringspistolen. Han ser opp i taket og mimer tall med munnen da jeg spør han hvor mange han har til nå.
- Jeg tror jeg er kommet til 13 tatoveringer nå. Den første tok jeg i 18-års alderen, sier han og viser frem armen hvor det med stor skrift står “Mamma”.
- Jeg helgarderte meg litt mot sinte reaksjoner fra foreldre når jeg tok denne, smiler han.
- Av alle tatoveringene mine er jeg mest fornøyd med den jeg har bakpå skulderen, rett og slett fordi den er så pent laget. Det er en samling av blomster, og tatovøren fikk frie tøyler til å gjøre det han ville. En tatovering trenger derimot ikke være pent gjennomført for å ha stor betydning. Jeg er veldig glad i Mamma-tatoveringen min, selv om jeg tok den på feriereise, og den er ganske slurvete gjort.
Mange tar ikke yrket seriøst
Joakim vil ikke anbefale andre å ta tatoveringer på ferieturer uten å sjekke opp ferdighetene til tatovørene først. Mange tar ikke yrket eller viktigheten rundt renslighet seriøst.
- Vi har jo de skrekkhistoriene fra 1970-tallet hvor tatovøren sendte kundene sine på butikken for å plukke opp en sekspakning med øl, så han hadde noe å drikke på mens han jobbet, skyter Tomas inn, mens han jobber med skyggeleggingen i Marilyn Monroes ansikt.
Med vannkjemmet mørkt hår, rutete skjorte og armene dekket i fargerike motiver glir Tomas rett inn i lokalene på Let’sBuzz. Han er utdannet i grafisk design ved Kunsthøyskolen, og har alltid hatt en interesse for tegning.
- Det startet med at en kompis kom hjem fra en tur i England med en utrolig kul tatovering. Da tenkte jeg at dette ville jeg lære meg, forteller han ivrig, mens blikket fortsatt er hardt festet på frøken Monroe foran seg. Tomas begynte å jobbe som lærling i 1991, og har vært tatovør i 20 år. Han har venteliste helt frem til august på grunn av sin lange erfaring og et solid rykte som en dyktig artist.
- Let’s Buzz?
Ute i resepsjonen ringer telefonen bak glassdisken som er fylt med priser vunnet i en rekke tatoveringsmesser.

Tatovørene på Let's Buzz har vunnet mange priser for sine ferdigheter. Foto: Charlotte Wallin

- Let’s Buzz? Kenneth, en av medarbeiderne i studioet, tar telefonen kjapt med en hyggelig tone, men samtalen går raskt over til en mer ubehaglig stemning. Noen har fått en betennelse. Kenneth forklarer grundig hva som må gjøres for å stoppe betennelsen. I en av de knallrøde skinnstolene ved inngangen sitter en ung, mørkhåret mann og klamrer seg til kaffekoppen.
Lars Halvorsen er 19 år, og har brukt 12 000 kroner til nå, på motivet som vil dekke hele den venstre armen hans da han er ferdig.
- Jeg begynte på denne i midten av desember. Jeg bor på Geilo, så prøver å få tatt så mye som mulig hver gang jeg er i Bergen, forklarer 19-åringen. Han viser stolt frem de sorte og grå mønstrene som dekker overarmen, før han tar noen kjappe slurker av kaffekoppen og venter videre på at det skal bli hans tur.
- Det skal gjøre litt vondt
Nå begynner det å gjøre vondt. Joakim har en noe anstrengt mine, er tørr i kjeften, og huden på armen er dekket av størknet blod og blekk.
- Jeg ville ikke vært foruten smerten egentlig. Det skal gjøre litt vondt. Smerten er en del av opplevelsen, og man får et kick av å ta tatovering.
-Smerten, og det faktum at det er permanent, gjør det til en terskel man må over for å skaffe seg en tatovering. Derfor tenker man seg bedre om før man tar det, mener Tomas.
Inne på naborommet begynner en annen tatoveringspistol å summe. Det er Lars sin tur.

Stengt for kommentarer.