A clockwork orange.

2. februar 2009 12:48 av Stian Hansen 

clor

Tekst: Stian Hansen

Boken med den merkelige tittelen ble filmen av den merkelige regissøren. Filmen er et av Stanley Kubricks kreative høydepunkt, men også en av de mest misforståtte filmene som er utgitt.

Filmens handling er lagt til et dystopisk London og sentrerer rundt en ultravoldelig ungdomsgjeng. Den dominerende skikkelsen er den musikkelskede Alex DeLarge, en karikatur av ungdomsopprør og ungdommelig ego. Den rebelske og ufordragelige gruppen tilbringer kveldene med å jule opp og voldta tilfeldige londonere. Kubrick bruker mye tid på å bygge opp vår avsky ovenfor filmens protagonister. Han etablerer de raskt som selvsentrerte, destruktive kriminelle. Halvveis ute i filmen kommer vendepunktet og Alex blir innhentet av rettssamfunnet. Historien tar en genial vri som tvinger oss til å revurdere hvor våre sympatier ligger. For å kunne tilbakeføres til samfunnet, lar Alex seg hjernevaske. Han blir fratatt sin frie vilje, og blir dermed ute av stand til å begå nye ugjerninger. Vår sympati forflyttes fra Alex’s ofre over til Alex selv. Han er en fange i sin egen kropp, ikke lenger herre over sin egen kropp.

Kubrick har på en snedig måte skapt en konflikt mellom det frie, men destruktive mennesket, og den trygge, men totalitære staten som fratar oss vår fire vilje. Det er lett å trekke paralleller til virkelige samfunn, og vi som seere tvinges til å tenke over om dette er noe vi kunne tolerert. Kan vi akseptere kontroll av den fire vilje hvis dette skaper et tryggere samfunn? For meg personlig snakker filmen om ytringsfrihet og demokrati, og hvordan utøvende makt skal fordeles mellom stat og borger.

Filmen ble bannlyst av den katolske kirken i England, klippet i USA og forbudt i en rekke land. Filmen ble beskyldt for å glamorisere vold, og ble antatt å kunne inspirere til virkelige ugjerninger. Med tanke på at protagonisten er en ultravoldelig voldtekstmann er kritikken forståelig, men ikke korrekt. Filmen innbyr til debatt og tvinger oss til å tenke gjennom frihet og maktfordeling i et moderne samfunn. Den utnytter filmmediet godt, er en estetisk fryd, og som alltid presser Kubrick skuespillerne helt til grensen.  Sammen med The Shining står den som noe av det beste Kubrick har laget, og er en oppvisning i regissørkunst.

Stengt for kommentarer.