Bli bra med naprapat

Første kvinnelige naprapat i Eikerbygdene har åpnet klinikk på Solbergmoen i Fevanggården. Her skal hun behandle både muskler og ledd.

Kari Mette Skinstad (25) er nyutdannet naprapat ved Naprapathøgskolan i Stockholm. I Sverige tok hun en fire års lang utdannelse for å bli naprapat.

― Grunnen til at jeg begynte på naprapatstudie er fordi jeg selv gikk til behandling hos naprapat, i tillegg til at jeg ville jobbe med mennesker, sier Skinstad.

Som turner i mange år fikk Kari Mette Skinstad problemer med ryggen etter et fall under trening. Heldigvis for henne skulle det ikke mange behandlingene til før hun var fin igjen.

― Etter det har jeg ikke hatt noe problem med ryggen. Jeg ble veldig positivt overrasket med behandlingsmetoden og resultatene, noe som gjorde at mitt studievalg falt på naprapati, fortsetter hun.

Årene før hun bestemte seg for å starte på Naprapathøgskolan tok Kari Mette Skinstad et år med personlig trener. Dette er ikke krav for å bli naprapat, men hun føler at PT-utdannelsen kommer godt med nå som hun er naprapat.

― Jeg har alltid vært opptatt av å trene. Når man går til naprapat gir vi også noe veiledning rundt trening. Vi kan hjelpe pasientene godt på vei, men det skal også en del egeninnsats til for de beste resultatene, sier Skinstad.

Kari Mette Skinstad var ferdig utdannet sommeren 2010, men allikevel stopper ikke det den unge naprapaten med å stå på egne ben. I januar 2011 åpnet hun ELITE naprapatklinikk på Solbergmoen, og de første ukene gikk med til markedsføring.

― Jeg har levert flyers i postkasser og hengt opp hefter i butikker blant annet, det tar mye tid, men det er viktig å gjøre seg synlig.

Selv om de første ukene har vært mye jobb ut over behandlinger, så har det gått over all forventning. Skinstad er veldig fornøyd og har alt skaffet seg kunder på den korte tiden hun har holdt åpent.  I tillegg til å drive egen klinikk, så jobber hun med bedrifts-pasienter og på Sylling Helsesenter en gang i uken.

― Jeg har også hatt sommerjobber i Kongsberg, og på skolen hadde vi praksis på skolens helseklinikk under hele utdannelsen, så noe erfaring har jeg jo i løpet av disse årene, forklarer den unge naprapaten.

Knekker og strekker for bedre helse

Pasienter som går til naprapat kan ha alle mulig skader. Det som er mest vanlig er smerte i rygg og nakke. Det kan også være andre typer som idrettsskader, hodepine, musearm eller annen type smerte.

― Først går vi igjennom en Anamnese, dette vil si at jeg stiller spørsmål rundt smertene. Hvor de befinner seg, hvor lenge man har hatt symptomene, om det har skjedd noe spesielt og lignende, sier Skinstad.

Etter naprapaten har undersøkt problemet hos pasienten blir det gjort en øvelse med pasienten, og naprapaten kjenner på ulike punkter. Dette er for å lokalisere problemet og finne en diagnose.  Deretter går man videre til en behandlingsmetode.

― Det kan være veldig forskjellig fra person til person, men standarden er rundt tre til fem behandlinger. Så vurderer man hva som hjelper, eventuelt ikke hjelper og hva man skal gjøre videre. Samtidig er egeninnsatsen veldig viktig, påpeker Skinstad.

Manipulasjon som er et annet ord for knekking er et av begrepene som dukker opp hos naprapaten. Mobilisering er en litt mildere metode hvor man bruker tøying som metode. Ellers er det massasje, og triggerpunkt.

― Det er ikke så behagelig med triggerpunkt, naprapaten trykker jo hardt på steder hvor det kan gjøre vondt, ler Skinstad.

Naprapati er å behandle både muskler og ledd for å oppnå en bedre funksjon og bevegelighet i hele kroppen. Kari Mette Skinstad liker som regel å kombinere flere av teknikkene, og hun tror at dette er grunnen til at flere og flere velger naprapat når de skal gå til behandling for smerter.

― Jeg har fått positive tilbakemeldinger nettopp på dette at vi tenker helhet, avslutter Skinstad.

Jobber for å bli godkjent
- NNF har en egen komitè som jobber kun med offentlig godkjenning av naprapati, meddeler Anita Tofthagen fra Norges Naprapatforbund.

For å bli godkjent som naprapat må man ha en fire årig høyskoleutdannelse fra Sverige, Finland eller Chicago. Selv om det å være naprapat fortsatt ikke er godkjent i Norge, så er fremgangen alikevel stor.

- Vi ser ikke store problemer for de som utdanner seg som naprapat og kommer tilbake til Norge. Naprapati er nok mindre brukt enn Fysioterapi og kiropraktor i dag, men det kommer seg. Nordmenn er “redde” for det som er nytt, så det tar noe tid å innarbeide seg i Norge. Men naprapati som behandlingsform blir mer og mer allment godkjent, opplyser Toftehagen.

Kari Mette Skinstad er medlem av NNF, Norges Naprapatforbund .