Skred tar stadig flere liv

Sist vinter ble hele ni personer drept av snøskred, og hittil i år har fjellets krefter allerede tatt livet av tre personer. Manglende hensyn og kunnskap skremmer skredekspertene.

- Det er overraskende at folk ikke tar forholdsregler. Tall viser at 90 prosent av de som dør i snøskred, er funnet av organiserte hjelpemannskaper. Blir man tatt av skred må du bli funnet av noen som er tilstede der og da, for å ha en reell sjanse for å overleve, sier en av Norges fremste eksperter på skred, Kjetil Brattlien.

I løpet av de siste ti årene har 43 personer omkommet i snøskred, og tallene stiger. Vinteren 09/10 viste en skremmende økning i antall drepte.

- I løpet av en normal vinter dør i snitt fem personer i skred. Forrige vinter ble hele ni personer drept av snøens krefter, forteller Brattlien.

Brattlien som selv går mye i fjellet opplever at det har blitt svært populært å gå såkalte toppturer. Det vil si å bruke feller/truger på vei opp i fjellet, for så å kjøre på ski eller snowboard ned.

- Ved og bevisst oppsøke bratt terreng kreves det en helt annen kunnskap og utstyr enn hva vi har drevet med før i Norge. Folk må tilegne seg denne kunnskapen. Uten kunnskap blir det russisk-rullett og det er det ikke verdt, sier han.

Enkle grep redder liv
Tallenes fakta viser at 80 prosent av dem som omkommer i snøras ikke har benyttet seg av anbefalt sikkerhetsutstyr som sender/mottaker. I tillegg har en rekke personer vært på tur alene, da uten mulighet til kameratredning når ulykken først er ute. Det hendte 26. desember 2009, da en 22-åring mistet livet i Rauland. Den unge gutten skulle bare ta seg en tur før kameratene ankom skianlegget. Med såkalt heisbasert offpist-kjøring ble han tatt av et 30 meter bredt og  90 meter langt snøskred. Han ble først funnet to døgn etter ulykken.

- Det er enkle grep som kan gjøres for å minske sannsynligheten for å omkomme. En av dem er at man alltid skal dra på tur sammen med noen. Kjøre én av gangen, så man unngår å bli tatt av samme skred, sier Brattlien.

I tillegg vektlegger han at skredutstyr som sender/mottaker, spade og søkestang er en selvfølge å ha i sekken.
Kjetil Brattlien er svært ofte på befaring etter skredulykker rundt om i Norge, og han er skremt over hvor lite kunnskap folk har om fjellet og rasfare.

- Rasfaren endrer seg hele tiden fra dag til dag. Folk skjønner ikke hvor farlig og ustabil snøen kan være. Er ikke forholdene trygge nok, må man holde seg unna bratt terreng, sier Brattlien.

Skredfareskalaen går mellom 1 – 5, hvor tallet 5 betyr meget stor rasfare. Likevel viser tallene at flest liv har gått tapt når faregraden har vært  midt på treet.

Flere aktører
På nettstedet snoskred.no kan man tilegne seg ny kunnskap om skred, i tillegg offentliggjøres rapporter fra ulykker som har tatt liv.

- Vi prøver å formidle riktig kunnskap om skred, og samtidig sette søkelyset på skred. Mange av de som skades eller omkommer har ikke tenkt tanken på at skred kan være en fare for dem, sier Brattlien.

Flere aktører er på banen for å opplyse om skredfaren rundt om i Norge. Tidligere i år ble nettstedet snoskredvarsel.no lansert, Norges første og eneste snøskredvarsel rettet mot skiløpere. De tar i første omgang for seg Romsdalsområdet.

- Vi bruker lokale fjellførere til å gjøre undersøkelser. Deretter kombinerer vi informasjonen med vær-data og værprognoser, forteller Solveig Kosberg, daglig leder i snoskredvarsel.no.

Varselet finansieres av Møre og Romsdal Fylkeskommune, lokale sponsorer og noe konsulentoppdrag. I tillegg har etablererstipend fra Innovasjon Norge vært viktig i oppstartsfasen. Eventuelle utvidelser av varslingsområder er en utfordring, men et klart mål for bedriften.

-    Vi håper på å kunne utvide, men det koster å bruke fjellførere. Vi er avhengig av sponsorer ettersom vi valgte å la nettstedet bli en gratis tjeneste for våre brukere, sier hun.

I likhet med Brattlien er hun overrasket over hvor lite kunnskap som finnes hos mange av dem som ferdes i fjellet.

- Mange kan alt for lite. Derfor skriver vi varslene slik at folk skal lære litt om hva som ligger bak vurderingen, og samtidig være mer bevisst på hvilke faremomenter fjellfolket skal se etter, sier Kosberg.