Tariq Ramadan skaper europeisk Islam

27. januar 2009 21:08 av Uzma Rana 

Muslimer må bli kvitt frykten  og europeere må innse at muslimene har kommet for å bli.

 

Tariq Ramadan i samtale om europeiske muslimer

Tariq Ramadan i samtale om europeiske muslimer

– Vi må være en del av det globale samfunnet og slutte å marginalisere oss i mindre grupper, sier Tariq Ramadan akademiker og teolog fra Sveits. Han jobber primært med Islamsk teologi og posisjonen til muslimer i Europa.
I 1999 gav han ut sin første bok Islam er en del av europeisk kultur. Det har skjedd en del ting siden 11.september, krigen i Afghanistan, krigen i Irak, Karikatur tegningene av den hellige Profeten Mohammed og nå nylig bombingene i Gaza.
Ramadan snakket om Islam i Europa på litteratur huset den 23. januar. Han fronter frykten og skepsisen innvandrerne har sittet inne med da de kom til Europa.

 

– Jeg tenker på den psykologiske dimensjonen, du er i ett land som ikke er ditt. Det ukjente er skummelt og i stedet for å delta aktivt i samfunnet søkte førstegenerasjons innvandrere seg til folk som er like seg, forklarer Ramadan.
Ramadan forteller at barna til førstegenerasjons innvandrere er mer synlige og deltar i samfunnet mer aktivt, noe Ramadan ønsker i større grad av minoriteter.

– Det er for lett å komme med offer mentalitet når en marginaliseres i grupper, sier Ramadan. Dette er noe han vil det skal bli slutt på. Jeg er europeer og trenger ikke bevise noe mer enn det. Det trenger heller ikke andre innvandrere å gjøre. Utfordringen er at muslimer er demonisert og mistenkt takket være medier. Forhåndsoppfatninger av muslimer preger hverdagen i livet som muslim i Europa.

– Vi er i en integreringsprosess, men må slutte å snakke om begrepet og bare gjøre det, understreker Ramadan.

Reformasjon
Ramadan vil at Islams hellige tekster skal bli tolket på nytt uavhengig av all historien som har skjedd fram til i dag.

– Jeg reformerer ikke Islam, jeg vil at vi skal reformere vår forståelse og vår måte å tenke på. Det er holdninger som fremhever diskriminering, sier han om Islams syn på kvinner. Teksten er ikke imot kvinner, sier Ramadan.
I tekstens navn kan vi utfordre holdninger i religiøse settinger og utfordre dominerende hovedstrøm av Islam. Nøkkelen er å opplyse seg og hverandre.

Følelsesladde demonstrasjoner
– Jeg forstår at mange kunstnere frykter for sitt liv når de bruker Islamske gjenstander i sin kunst. De har absolutt en legitim grunn, synes Ramadan.

– Det jeg stiller spørsmål til er hvilke midler og mening du bruker til å tegne for eksempel tegningen. Jeg synes ikke midlene og meningene som ble brukt i karikatur tegningene var riktige. Hva forsøkte kunstneren å legge i disse tegningene? Hva var meningen bak dem? Spør Ramadan retorisk. Han synes reaksjonene var følelsesladet og  at de kan beskrives som et utbrudd av endeløse frustrasjoner. Ramadan lar seg ikke irritere av tegningen.

– Når noen oppfatter seg selv som ofre, er det lettere å demonstrere enn å utøve selvkritikk. Det er en slags motstand mot å se realitetene. Vi må bare slå fast at vi har en jobb å gjøre, og den handler om å opplyse folk. Han tror at muslimer i Europa har etablert en ny europeisk Islam. Han legger vekt på behovet og nødvendigheten av bidrag fra muslimer i det europeiske samfunnet.

Skeptisk til Ramadan
– Tariq Ramadan har bygget opp en del troverdighet på grunn av sin bakgrunn. Han har stor tillit og troverdighet i både vesten og andre østlige land. Han er også barnebarnet til Hassan Al Banna grunnleggeren av det muslimske brorskap i Egypt, Forteller Zakaria Saaliti mannen bak nettsiden www.minislam.no. Det er derfor Saaliti mener han har troverdighet og respekt.

– Jeg er skeptisk til hans teorier, de er svevende og retoriske. Hvis vi ser tilbake på historien så har det ikke vært positivt med det abstrakte filosofiske i sammenheng med religion.
Det har oppstått mange slike tilnærminger, jeg synes de faller utenfor rammene og Gudsord. Det blir ofte lite praktisk og lite håndfast. Saaliti vil heller fortsette på den konservative måten og se tilbake og revitalisere ifra profetens fotspor. Han føler ikke muslimene idag er unike nok til å løse juridiske problem.

–Avvik fra islam i det hele tatt blir fort problematisk, Islam er en praktisk religion, det skal være lett å praktisere den uansett hvor i verden du er, sier Saaliti. Han forteller at han er positiv og åpen til forandring hvis det er innenfor klare og definerte rammer. Saaliti vil ikke definere seg som europeisk muslim.

– En muslim er en muslim hvor enn i verden en er, det som skiller oss er kultur. Kultur er noe som er i bevegelse. Det ideelle for han er å finne en måte å praktisere på som blir tidløs.

Bryte Barrierer
– Det er positivt å fjerne barrieren til frykt, ofte må vi bevise vår menneskelighet. Saaliti er enig med Ramadan om at mediet er med på å spille en rolle til demonisering av muslimer.
Han har møtt mange som har hatt problemer med å forstå at muslimer har følelser.

– Vi må finne vår plass i den virkeligheten vi er i, sier Saaliti. Vi er sosiale vesen som må bidra godt og følge lover og regler i det landet vi lever.

Tro og kultur
– Det er viktig med en figur som Ramadan, han opplyser og får mennesker til å legge vekt på tro og kultur som to forskjellige ting, sier Faiza Moghal leder i mental helse flerkulturelt lag.

– Vi trenger en som fronter problemer som frykt i sammenheng med kultur og religion, sier Moghal. Ifølge henne handler ikke religion om geografisk tilhørighet, Moghal mener det er uproblematisk å være en muslim og jobbe for samfunnet og bidra. Ramadan åpner øynene våre og gjør oss bevisst på at vi er en del av samfunnet. Vi er ikke ulike grupper i konflikt med hverandre, mener Moghal.  Hun definerer seg som både muslim og europeer, for henne er en muslim en muslim uansett hvor du befinner deg. Det at hun er oppvokst i forskjellig miljø gjør det lettere for henne å tilpasse seg.

Kritiske til sine kilder
– Mange har fordommer, et stort problem er meninger om at Islam er fiendtlig. De må se på premissene de hentet meningene fra. Etter Moghals mening er fordommene hentet fra mediene og terroraksjonene. Hendelsene har formet synet på Islam, det blir fort glemt at muslimer fordømmer hendelsene.
Hun oppfordrer til å være kritisk til sine kilder.
– Vi må søke bakover når vi skal forstå. Er det med riktige premisser å dømme en trosretning? , spør Moghal.

– Det gjelder alle grupper, vi må se lenger enn å sette i bås. Det er mentalt veldig enkelt å sette noen i bås. Hun synes det er en fordummende snarvei og oppfordrer alle til å anstrenge seg mer når vi lever i en global verden.

Stengt for kommentarer.