Flere fritidstilbud for bygdeungdommen

Mens norske studenter rømmer til storbyene for å studere, jobber Norges Bygdeungdomslag med å utvide fritidstilbudene i småbyene.

– Vi ønsker at ungdom vil bo i bygda og at de skal ha noe å finne på der de er. Dessuten står vi for at studerende ungdom skal vende tilbake til bygda, forteller Oda Kristine Sveen (19), medlem av Norges Bygdeungdoms fylkes- og lokalstyre.

Organisasjonen står for å fremme ungdommers fritidstilbud, samt for å ivareta bygden og ungdommenes interesser. Til dags dato har de 5200 medlemmer i 11 fylker som engasjerer seg aktivt for å hindre mangelen på offentlige tilbud. Skal vi tro Sveen nyter medlemmene godt av hva Norges Bygdeungdom tilbyr.

– Det er som oftest veldig godt oppmøte, både på tevlingene og festene vi arrangerer. Vi har fått god respons fra de ivrige medlemmene som virkelig engasjerer seg for å forbedre tilbudene, sier Sveen.

Dårligere tilbud
Til tross for Norges Bygdeungdomslag er det flere ungdommer som ønsker møtesteder utenom organisasjonen i småbyene. Tettstedet Raufoss er ett av dem, der ungdomstilbudene kun spenner over samlestedet ”Klubben”. Skal vi tro Siri Heggelund Nerseth (19) er dette et godt tilbud for de yngre – men tettstedet skriker etter tilbud for de på 18 år og oppover.

– Om man vil dra til et offentlig sted for å være med venner må man dra til Gjøvik, siden det er så få møteplasser her. Dessuten fins det ingen utesteder for ungdommer under 20 år, sier Heggelund Nerseth.

Heggelund Nerseth tror dette har mye å gjøre med at ungdommene ikke er flinke nok til å opplyse kommunen om hva de savner. Selv har hun ikke engasjert seg aktivt for å få flere fritidstilbud, men setter stor pris på organisasjoner som Norges Bygdeungdomslag.

– Det er flere små steder i nærheten av Raufoss som har Bygdeungdomsfester, og det er som regel mye folk der. Det er de små stedene som har minst tilbud, så jeg tror det er viktig at det fins organisasjoner som jobber for aktiviteter utenom de store byene også, avslutter hun.

Lite variasjon
– For å være involvert i styret må du ha fylt 16 år. Da kan du være med og arrangere ulike aktiviteter alt ettersom hvilket styre du sitter i, forteller Sveen.

Selv har Sveen vært aktiv i styrearbeidet siden mai 2008, og ble tilbudt posisjon som fylkesstyremedlem med en gang hun viste interesse. Her kan man få stilling som alt fra leder til sekretær, alt avhengig av om du er medlem i fylkes- eller lokalstyret.

– De fleste av vennene mine var med i styret, så jeg syntes det hørtes spennende ut. Siden jeg ble tilbudt fylkesstyreverv så tidlig bestemte jeg meg bare for å hoppe i det. Du kan selvfølgelig også melde deg inn som vanlig medlem, og da bare møter du opp på arrangementene, forteller Sveen.

Fylkesstyremedlemmet håper på å begrense behovet norske bygdeungdommer har for å dra inn til storbyene på fritiden. Dette gjør de med alt fra fester til tevlinger, der oppmøtet som regel er på topp.

– Det er altfor lite variert tilbud i bygdene. Vi i Norges Bygdeungdom jobber for mer levende bygder, og vi gir ungdommer fritidstilbud. Det skal ikke være nødvendig å reise inn til byen for å delta i arrangementer, avslutter Sveen.