Nå skal friske dyr avlives

Den revurderte dyrevelferdsloven har vært på plass mindre enn et år.  Allerede har flere ledere for Dyrevernnemnda trukket seg fra jobben i protest.

Den første januar i år tredde den nye dyrevelferdsloven i kraft. Den tar mer hensyn til dyrenes eiere enn dyrene selve. At dyr, da spesielt hunder, beslaglegges fra mennesker som ikke passer godt nok på dem er altfor vanlig i Oslo i dag.

Viking Redningstjeneste opplyser om at de henter hunder inn til midlertidig forvaring i hvert fall hver uke. Fod (Foreningen for Omplassering av Dyr) har muligheten til å skaffe disse dyrene nye hjem der de kan leve godt. Hvis eier aksepterer, det vil si.

Hvis eier motsetter seg omplassering, skal hundene dø.

— Det har kommet innspill om at loven ikke burte å være sånn, men det har komiteen ikke tatt hensyn til. De tok mer hensyn til eier, enn til dyret. Så enkelt er det.

Det sier Stortingsrepresentant Svein Flåtten, (Høyre). Forslaget til den nye loven ble vurdert av en komité der Arbeiderpartiet, Frp, Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er representert. Forslaget ble enstemmig vedtatt.

Dyreliv får egenverdi
Nytt i loven er også at dyr nå har en egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker. Det var alle i komiteen enige om, unntatt representantene fra Frp.

Paradoksalt nok sier da loven at dyrs liv skal respekteres og ivaretas, samtidlig som den sier at dyrene skal miste livet dersom eier ikke vil gi dem fra seg.

— Hvorfor proposisjonen til dyrevelferdsloven var slik må du ikke spørre meg om, det må du ta med Landbruks- og Matdepartementet, sier Flåtten.

Før var det Dyrevernnemnda som fikk inn bekymringsmeldinger fra publikum, og dro ut og hentet dyr i nød. Slik gjøres det ikke nå. I og med den nye loven ble Dyrevernnemnda en del av Mattilsynet, og mistet da sin rolle som selvstendig forvaltingsorgan. For at Dyrevernnemnda i det hele tatt skal kunne agere må de ringe distriktssjef og spørre om lov.

Sa opp i protest
Liv Skrede har jobbet med dyrevernsarbeid i tjuetre år. Nå har hun i protest trukket seg fra jobben som leder i Dyrevernnemnda.

— Jeg reagerte med forferdelse. Det er fullstendig bakvendt at vi nå skal ringe vakthavende sjef og spørre om lov for å kunne gjøre jobben vår. Det er virkelig ti skritt bakover i stedet for frem, mener Skrede. Ikke kan vi klage heller siden vi bare helt plutselig fikk beskjed om at dette var vedtatt i Stortinget.

Skrede er ikke alene om å ha sagt opp jobben. Jørn Sørum var leder for Dyrevernnemnda i Follo, men trakk seg tidligere i høst.

— Vi kan ikke jobbe under slike forhold. Ikke nok med at vi nå bare skal smile pent og avlive friske fine dyr, vi har mistet alt ansvar å agere på egen hånd, sier Skrede.

Ildsjelene forsvinner
Svein Flåtten fortsetter.

— I Dyrevernnemnda finner vi mennesker som har en stor interesse for dyr, men de er ikke faglige. Det er faglig mer forsvarlig at Mattilsynet tar dette store ansvaret som jobben bringer med seg. Jeg tror også at det er mange ute i lokalmiljøet som er litt glad å slippe ansvaret.

Flåtten presiserer at en lov alltid kan evalueres hvis det virker som at den fungerer dårlig. Noe han ikke tror kommer til å skje med akkurat denne loven i nær fremtid.

— Stortinget har hatt de beste hensikter. Men det er klart at når man fjerner en så stor del av ansvaret fra ildsjelene, forsvinner også en del av interessen, avslutter Flåtten.