Snegledøden er her

Hageelskere skal krysse fingrene for fortsatt kulde. Barfrosten dreper de forhatte Iberiaskogsneglene.

Nå biter kulda i kinner og tær igjen, og sommeren er uendelig langt unna. Men, for de som har hage og sliter med brune slimete snegler om sommeren, er dette gode nyheter. De små dyrene overvintrer nede i bakken og overlever som regel når det er snø som isolerer. Barfrost tåler de dårlig.

– De tåler temperaturer helt ned til -3 grader Celsius før de fryser i hjel. Det vi ofte glemmer er at det ikke er så kaldt nede i bakken, som det er i luften. Snøen kommer og legger seg som et teppe og sneglene klarer seg fint nede i sprekker og huler, forteller Arild Andersen, professor på Universitetet for miljø- og biovitenskap i Ås.

Ikke nok med at de spiser blomster og grønnsaker vi har i hagene våre. Vi bidrar til å holde dem vid liv på vinterhalvåret.

– Ofte finner man snegler inntil husvegger eller rør som leder varme. Komposter genererer varme og det er yndlingsstedet å overvintre på. De er relativt smarte på den måten, hvis man kan si det sånn, ler Andersen.

Denne type snegl kommer fra Iberiahalvøya, dvs. Spania, Portugal, Andorra og Gibraltar, og klarer generelt sett ikke vinteren så godt her i nordligere strøk. Likevel har den økt eksplosivt i bestand siden 1988, da den først ble oppdaget i Norge.

Spiser alt

Thorgeir Næss er fagsjef for Det Norske Hageselskap og kan skrive under på at sneglene er et kjempeproblem.

– I Sverige og spesielt i England har de vært et problem lenge, men nå er de her også. De spiser virkelig alt de kommer over, ikke bare det grønne i hagen, uten også hundebæsj og til og med hverandre. Ølfeller og kaffegrut fungerer til en viss grad, men det er ingenting som holder dem vekk på sikt.

Det Norske Hageselskap er en organisasjon med over 26 000 medlemmer. Fra 1. april til 30. september kan medlemmer ringe vakttelefonen og få råd og hjelp fra konsulenter. Mange samtal dreier seg om akkurat denne hagepesten.

Nemaslug er et biologisk preparat som virker ganske godt. Smartbyte, som er et kjemisk stoff basert på jernfosfat er også en løsning. Men ingenting holder dem borte over tid. Ikke heller kan man sette sin lit til at de blir fuglemat.

– Fuglene liker ikke slimet de har på seg, så det er ikke noe å håpe på. Det finnes en type gås som spiser dem, men hvem har gås i hagen sin, spør Næss.

Leopardsnegl er god motstander

Ikke bare Iberiasneglen farter rundt i norske hager. Vi har også sort- og rød skogsnegl i tilegg til leopardsneglen.

– Jeg har leopardsnegler i hagen min, men ikke noen Iberiasnegl, sier Næss. Vet egentlig ikke om det er for at den er tøffere, eller om den etterlater noe i hagen som Iberian ikke liker? Så lenge det fungerer er jeg fornøyd.

Hvis du ikke er heldig nok til å ha leopardsnegl i hagen din, må du nok gå den brutale veien for å bli kvitt sabotørene. Frem med saksen og klipp de i to! Bare husk å fjerne liket etterpå, ellers kommer flere for å spise det opp. Og kryss fingrene for at kulden er kommet for å bli.