I am the west

Ice Cube er ute med sitt niende soloalbum. Artisten, skuespilleren og TV-produsenten fokuserer på sin retur til westcoast gangsterrap med den ambisiøse tittelen; I Am The West.

Som forgjengeren Raw Footage (2008) tar albumet et oppgjør med hip-hopens utvikling. Radiostasjonenes innflytelsen på hip-hop  og mainstream – soundet  det resulterer i tas ikke godt i mot.

– Jeg gjør det slik jeg føler det, ikke hvordan jeg tror det burde bli gjort. Slik beskrev Ice Cube materialet til det kommende albumet på sin blogg i vinter.

En sterk og historisk intro gir deg en forsmak på hva du har i vente. Men låtene som følger lever ikke opp til den gangsterfølelsen introen gir. Fraser som; ”Cool as the fridge and you shakin’ like jell-o, mad cause my life is like a marshmallow”, høres ikke akkurat barskt ut. Deretter kommer ”Life in California” hvor Cube retter kritikk mot Jay-z’ samarbeid med Alicia Keys og R&B sjangeren. Noe som heller ikke når helt fram. Og slik fortsetter det frem til den knallharde beaten i ”I rep that west”. Albumet hever seg plutselig flere hakk med fem virkelig gode låter på rad, før det igjen blir litt for mye av det gode.

I Am The West er et forsøk på å gjenopplive gangsterrap sjangeren han selv definerte med NWA på slutten av 80 begynnelsen av 90 – tallet.  Selv om tekstene og produksjonen er av noe variabel kvalitet, får du til tider følelsen av å cruise forbi palmene i en lowrider mens du bouncer rolig opp og ned. Låter som ”I rep that west” og ”Hood robbin`” tar deg tilbake til south – central  LA på midten av 90-tallet.

Albumet serverer alt fra hardtslående beats med tekster som trekker paralleller til den gamle rivaliseringen mellom vest og øst. Til heller pinlige tekster og kjedelig låter uten flow og gangsterfølelse. Et ujevnt album som ikke kan sies å leve opp til den breiale tittelen. Et noe skranglende comeback som gangsterrapper resulterer i et greit album, med noen virkelige godbiter som gjør det verdt å høre på.

Problemet ligger i troverdigheten. Selv om mannen er en legende i westcoast rapmiljøet, er det vanskelig å tro at han fortsatt er tøff og ghetto. Spesielt med tanke på at han har spilt i dårlige komedier, og produsert familieserier de siste ti årene. Det blir ikke like legitimt å si at du er ”to westcoast for the westcoast” når du har det i baktanke.

Det kan virke som Ice Cube har tatt vann over hodet med dette albumet. Westcoast/eastcoast krigen er lagt død for lenge siden. Og det kan virke som Cube prøver å spille et spill ingen lenger vil spille.