20Ten- et år og et album av stor betydning

Prince har gjort det igjen. Den 10. juli 2010 kom 20Ten, en gave til alle de som den lørdagen besluttet seg for å kjøpe the Daily Mirror. Albumet kunne ikke kjøpes i butikk eller på nett. Eneste muligheten  til å få tak i det, var å kjøpe avisen.

Det starter med Compassion. Funk blandet med pop. Du hører 80-talsinflusenser og det typiske Prince-soundet går som en rød tråd gjennom hele albumet. Future Soul Song, er som navnet røper, soul. Prince er en følsom mann, og her får tilhøreren følge ham gjennom en drøm som er som drømmer pleier å være. Fullstendig urealistiske, men deilige å flyte frem gjennom. Et kor vugger deg frem og Prince synger med lidenskap. Sticky Like Glue får undertegnet til å tenke på Controversy fra 1981. Og bitvis sangen Strange Relationship fra Sign O The Times (1987). Funky trommer og sensuell stemme fra mannen selv, selvfølgelig med kule gitarriff som perler på en snor.

På spår nummer syv viser den 157 centimeter høye romantikeren frem sine myke sider. Walk In Sand er rett og slett en stilren fengende kjærlighetssang. I a Sea Of Everything forsetter perfeksjonisten i samme retning som tidligere. Hvert eneste tone sitter perfekt, hver sukk, hvert stønn skal tas opp og gis til verden utenfor studio.

Den 9. juli 2010, Arras, Frankrike. Prince står på scenen og sier ydmykt i mikrofonen; Tonight I love everybody, and everybody loves me! Undertegnet føler at kjærligheten til den mystiske lille figuren på scenen får hjertet til å slå enda raskere. Dagen etter da det obligatoriske eksemplaret av the Daily Mirror kjøpes blir den spontane kjærlighetsforklaringen satt in i et større perspektiv. Sang nummer ti heter Everybody Loves Me. Upbeat og funky. En sang man blir glad av.

Den kuleste sangen er alltid den gjemte sangen på slutten. På Newpower Soul (1998) og Rave Un2 The Joy Fantastic (1999), så også denne gang. Spår nummer 77 er Laydown. Hvis du ikke vet at den er der, går du glipp av den. Tung funk, nonchalant tekst og basslinjer som skulle gjøre Larry Graham grønn av missunnelse.

– I just think it’s a year that really matters. These are very trying times.

Slik svarte Prince selv på spørsmålet om hvordan albumet fikk navnet sitt. På 80- og 90-talet når man kjøpte en cd fikk man som regel med et lite hefte til venstre i coveret. Der kunne man pugge tekster og beundre vel valgte bilder av artisten. Prince driver ikke med slikt lenger. Akkurat som på Planet Earth (2007) får fansen dette album levert i enkel pappcover, med en tegnet karikatur frempå. Ingen tekster, ingen bilder. Fansen vet hvordan His Purple Highness ser ut. Skal du ha tekstene må du høre etter.

Prince har alltid gjort ting på sin måte. Og det er derfor fansen elsker ham.