INVICTUS

26. september 2010 13:51 av Ingelin Haukali 

Clint Eastwood forteller i Invictus, den gripende historien om sportsbegivenhete som forente Sør-Afrika.

Nelson Mandela har akkurat blitt sluppet fri etter 27 år i fangeskap, og  må desperat forhindre en borgerkrig som er rett rundt hjørnet.

Vi befinner oss på 1990-tallet i Sør-Afrika. Nelson Mandela har akkurat blitt sluppet fri etter 27 år på Robben Island, og blir landets første svarte president. Apartheiden er avskaffet, men henger likevel igjen hos noen. Det blir diskutert om det kan utvikles en borgerkrig, ettersom mange av landets svarte innbyggere ikke er klare for å omgås med de hvite, og omvendt. Det Mandela klarer, blir derfor sett på som et politisk og sosialt mirakel. Hans evne til å tilgi sine undertrykkere, hans lysende lederegenskaper og sitt moralske mot gjør at han ikke bare avverger en borgerkrig, men han samler også et land som er på randen av undergang. Og det hele startet med rugby.

Historien dreier seg om Sør-Afrikas rugbylandslag. Det består av hvite spillere, og blir sett på som de hvites lag. Springboks (som laget kalles) gjør en elendig jobb i ligaen, og taper hver eneste kamp de spiller. De blir en ydmykelse. Men det er nettopp dette laget Mandela, spilt av Morgan Freeman, skal bruke for å forene landet som desperat trenger å blir forent. Han ber kapteinen, spilt av Matt Damon, om å gjøre det umulige, og vinne VM. Slagordet er ett lag, ett land. Laget blir symbolet på hva som må overvinnes, og det er gjennom Springboks at Mandela oppnår det han ønsker for resten av Sør-Afrikas innbyggere.

Det første som slår meg er hvor vakker filmen er. Bildene, musikken og ikke  minst skuespillerprestasjonene får øyekroken fuktig opptil flere ganger.  Freeman gjør en fabelaktig jobb. Han har en integritet i rolletolkningen  som portretterer Mandela på en strålende, og ikke minst rettferdig vis.  Mandela er en legende, og hans toleranse som både person og politiker er  noe enhver burde se opp til. Damon gjør likeså fantastisk tolkning av  lagkapteinen Francois Pienaar. Damon klarer igjen å gjøre en troverdig  skuespillerprestasjon, som gjør han en verdig Oscar-nominant. Filmen  forteller oss historien om Sør-Afrika, hvordan landet har lidd under  apartheiden, og hvor vanskelig det var å komme seg på bena igjen. Den  setter lys på temaer som aldri må glemmes. Og på en fabelaktig måte av  regissør Clint Eastwood.

Eastwood har gjort seg selv til en regisserende legende, og denne filmen viser hvorfor. Scenene er godt klippet, og det er ingen langdrag som gjør at du går på toalettet uten å sette på pause. Han viser oss hvor vakkert det er i Sør-Afrika, og hvor vakkert det er når et land som er splittet, endelig finner tilbake til hverandre. Denne filmen setter i gang følelser om et tema du kanskje ikke hadde tenkt over på en stund. Det er to glimrende timer, som du ønsker skal være lengre. Denne filmen må sees, rett og slett.

Stengt for kommentarer.