Lenge leve kvinnekroppen!

En ny trend har inntatt internett. Halvnakne, slanke kvinnekropper florerer på Twitter om dagen, og NRK-profilen Helle Vaagland har kastet seg ut i farlig farvann.

Helle Vaagland gjør som andre “frigjorte” kvinner og viser seg frem på Twitter. (Faksimile: Twitpic/Twitter)

Med en normal kropp trår hun frem i søkelyset til de «vakre», og erobrer en plass i våre hjerter. Som «skjønnhetene» Demi Moore, Lisa Rinna og Marianne Aulie har gjort før henne, river hun av klærne ned til undertøyet, knipser et bilde i speilet med telefonen og viser seg fram for verden. Med strømpebuksene på knærne, «kjærlighetshåndtak» og et latterfullt smil viser hun at skjønnhet er subjektivt. Helle er en fri kvinne.

I et samfunn med syke forhold til kropp trer hun fram som udyret blant skjønnhetene, skjønnhetene som promoterer seg selv i kvinnefrigjøringens navn. Kvinner, som etter kostbare kosmetiske operasjoner føler seg frie nok til å vise frem sine dyre brød. Da er man ikke frigjort. Helle, jeg beundrer deg. Du tar et oppgjør med de sosiale normene rundt kroppsidealer, du får sømmene til å rakne rundt kroppsnormene, og du gjør det med humor og stil. Du er en fri kvinne.

Vi trenger flere kvinner som Vaagland. De unge jentene som stadig utsettes for slankepresset, presset med å se ut som de syltynne supermodellene, som vi ser skrike etter mat fra reklameplakater, de jentene trenger flere kvinner som Vaagland. Sunnhet, ikke bare i kropp, men også i sjel. Hei, dette er min kropp, sånn er det, sånn skal det være.

Det er ikke bare budskapet Helle Vaagland fremmer jeg beundrer, men måten hun gjør det på. Hun skaper reaksjoner med sitt bilde som aldri ville vært skapt ved hjelp av tekst. Det må sees for å forstås. Et humoristisk innslag som treffer blink, og blinken er de radmagre kroppene.

Jeg er glad i kvinnekropper, og digger at Helle Vaagland viser seg frem, men det er også på tide at kvinner kler på seg. Det er tøft at noen står frem med sin kropp, men nå har jeg sett nok hud. Det er nok seksuelle referanser i hverdagen selv uten alle kroppene som slenger seg mot meg fra butikkvinduene og avisforsidene. Åpenhet er viktig, men jeg har ikke noe behov for å se kvinner åpne frakkene og fungere som levende utstillingsvindu, ikke på Twitter, ikke på reklameplakater.

Før i tiden brente kvinner BH-er for frigjøring. Nå kaster de alt bortsett fra BH-en og underdelen. En utvikling som skaper mer åpenhet om kropp. Personlig foretrekker jeg å vente til julaften før jeg åpner julepresangene mine, og vil gjerne være overasket når jeg pakker de opp. Kvinner, stå opp og fram, vis at dere er sikre på deres kropp, men dere kan gjerne dekke dere til også. Jeg er beundret over kvinnekropper uansett.