Det regner sko

20. september 2010 2:01 av Gunilla Larsson 

Skofenomenet på Sporveisgate i Oslo foto: Gunilla Larsson

Har du noen gang sett at sko henger på kabler oppe i luften? Er det en munter vennegjeng på vei hjem fra byen som funnet på en sprell, som ente med at en av dem gikk barbeint videre? Er det urban moderne kunst? Politisk betinget som i filmen Wag the Dog eller regner det helt enkelt sko ned fra himmelen?

Dette fenomen er noe jeg lurt lenge på. Ingen jeg snakket med har noen gang stått midt på gata og kastet sko opp i luften, ingen kjenner heller noen som gjort det. Så hvordan havner de der? Ønskedrømmen som det synges om i ”It´s raining men” slo aldri in. Og hvis det istedenfor Manolo Blahniks har begynt å regne gamle raggete joggingsko har Gud dratt spøken altfor langt.

Kanskje det er den nytenkende ungdommen som blitt lei av at ingen skjønner det vakre i graffiti, og nå satser stort på diskrete installasjoner i bymiljøet. Når man som barn ødelagt snoren som band vottene sammen ble resultatet i nittini tilfeller av hundre at man kom hjem med en ensom vott og en frossen blandning av tårer og snørr i ansiktet. Tre dager etterpå (når mor kjøpt nye fine votter) finner man alltid den, satt opp på et stakitt eller gjerde. Kan det finnes noe sammenheng her? Kanskje noen har prøvd å være som den hyggelige damen, som hang din våte vante opp så du skal finne den, men at det nå er sko som mistet eier. Hvem mister sine sko? Begge? Det har skjedd undertegnet at jeg våknet etter en bløt natt med et ekstra par, utenpå mine egne sko (noe jeg fortsatt den dag i dag ikke skjønner) men aldri at jeg kommet hjem barbeint.

Hvis jeg må bestemme meg for en av mange umulige teorier blir det nok den politisk relaterte. I Wag the Dog fra 1997 blir et par sko symbolet for den kjempende soldaten som er blitt glemt, og latt alene langt bort fra trygge United States of America. Han blir nasjonalhelt og sangen Good Ol´ Shoe raser som et godstog frem gjennom landet. Og sko begynner å dykke opp i treer og på kabler. Kan noe av forklaringen ligge her? Startet det en trend?

Problematikken og hele poenget med filmen Wag the Dog er at krigen og helten er fabrikkerte av en filmprodusent. Ingenting er på riktig. Den tåredryppende fortellingen om en stakkars soldat er ingenting annet en et middel å ta fokus vekk fra en seksskandale Mr President står midt opp i. Nå har jo ingen president i USA vært i en slik skandale siden Bill Clinton hadde seg med Monica i The ”Oral” Office. Ironisk og sikkert helt bevisst kom filmen ut nesten samtidlig som forholdet ble kjent. Dette er nå historie og USA, og verden, har siden den gang fått stå ut med en president som ødelagt langt mye mer enn hjertet til en praktikant. George W Bush valgte å angripe Irak i 2003. Han hevdet at landet hadde massødeleggelsevåpen. Noe som har vist seg ikke å være sannhet. Bevisene fantes ikke. Ideen hadde blitt fabrikkert.

En annen Georg (Orwell) skrev romanen 1984 som handler om et samfunn der mennesker stendig overvåkes. Kanskje det i skoene finnes små høyteknologiske kameraer, strategisk utplassert for å se oss hvor vi enn går? Big Brother Is Watching You. La oss håpe at det ikke er tilfelle. Sikkert er det bare en guttunge som noen gang hadde lyst på nye sko og tenkte å ha seg litt moro med de gamle først. Hvis jeg klarer å få de til å fastne der oppe kommer alle lure på hvorfor de henger der! Det kommer nok til å gi dem maurer på hjernen!

Midt i alt spekulerende om hvorfor og hvordan har vi glemt å tenke på skoene selve. Kanskje de ikke synes det er så gøy å henge der helt alene? Gjennom sommer og hete, og vinter og snø. I regn og vind. De kanskje rett og slett kjeder vettet ut av seg. Så neste gang du ser et par sko på en kabel eller tregren, kast opp et nytt par til dem. For da har de jo hvert fall fått seg litt selskap.

Stengt for kommentarer.