– Vi er alle kjendiser nå

19. september 2010 21:15 av Kine Toth 

Hva skal egentlig til for å få tittelen ”kjendis” her til lands? Åpenbart ikke så mye.

Riktignok finnes det forskjellige grader av betegnelsen ”kjendis”. Ble du stemt ut ved første øyråd i robinsonekspedisjonen fordi du var for udugelig for resten av laget kan du være heldig å få statusen ”c-kjendis”. Hvis du derimot ble stemt ut fordi resten av laget ikke tålte synet av deg, rykker du raskt opp til ”b-kjendis” og blir tildelt Norges gjeveste tittel, enten riks-bitch eller riksklyse for så å overta rollen som programleder året etter. Med denne tittelen følger en rekke goder, for eksempel får du tilbud om å være med på festligheter som Senkveld med Thomas og Harald og Skal vi danse. En skal heller ikke se bort fra at Se og Hør slår på tråden, og vips så er du 50 laken rikere og ti liter selvrespekt fattigere. Du trenger faktisk ikke å ha så mye som et fnugg av talent!

Det å fortjene tittelen ”a-kjendis” er en helt annen sak. Norge har riktignok en god gammel gjeng med ålreite skuespillere. Problemet er at denne gjengen så å si aldri blir oppgradert med nye, unge skuespillertalenter. Så hva gjør vi da, når Pia Tjelta, Kristoffer Joner og Ane Dahl Torp når hengepupp og åreknutealderen? Hvordan skal Varg Veum fange skurkene med hoftedysplasi og rullator?  Skuespillerne i Norge er en klasse for seg, og etter min mening den eneste kulturelle eliten der det kreves blod, svette og tårer for å bli tatt inn i varmen. Det samme kan man ikke si om den norske musikkbransjen. I 2005 snublet en keitete, pubertal sogning inn på Idolaudition i Bergen. I løpet av programmet utviklet jentungen seg til en vakker svane, og ble med ett kjent som en av Norges vakreste kvinner. Det er kanskje også verdt å nevne at Tone Damli Aaberge stakk av med sølvpokalen etter Jorunn Stiansen fra Vennesla, som sørgelig nok ikke klarte å holde koken i mer enn et år. Likevel dukker hun  støtt og stadig opp på diverse celebre festligheter. En gang kjendis, alltid kjendis…

Kjendiser skapes også i de sosiale mediene. Informasjonen du deler på Facebook og Twitter arkiveres og blir aldri slettet. Er det ikke da fantastisk å tenke på at kjendistilværelsen bare er et par tastetrykk unna? I disse dager herjer det stadig diskusjoner rundt offentlighetsprinsippet. Når er man en offentlig person? Har journalistene lov til å bruke private facebookprofiler som informasjonskilde, og når er det eventuelt greit? Facebook oppfordrer til mer global åpenhet og vi adlyder slavisk. Om det er bevissthet eller sløvhet er et annet spørsmål. Faren, eller fordelen om du vil, ved å dele informasjon gjennom sosiale medier er at den kan nå en mye større gruppe enn det du kanskje hadde tenkt. Noen kan være så uheldige å få ødelagt sitt gode navn og rykte etter å ha skrevet noe dumt på facebook. Du har også dem folk skulle tro fikk ødelagt sitt gode navn og rykte, men som faktisk er så heldig å bli kjendis. Konklusjonen er at det faktisk hjelper å være dum som et brød.
Se bare på alle ”rosabloggerne”.  De er i sin beste alder. Små og nette uten så mye som en kvise i sikte. Man kan faktisk se lengselen etter kjendisstatus som trenger gjennom veggen av maskara. Også snakker de eldre om lat og udugelig ungdom…

–Vi er alle kjendiser nå, skriver bloggpioner Anil Dash etter intervju den amerikanske avisa ”New Yorker” hadde med facebookgründer Mark Zuckerberg.  Så selv om Varg Veum skulle knekke hofta, og Pia Tjelta snuble i hengepuppene, så har Norge, gudskjelov en skokk med rosabloggere og Paradise hotell -deltakere som står i kø for å føre kultur-Norge videre.

Stengt for kommentarer.