Eksponeringsglede til besvær

Vi lever i en teknologisk verden og bruken av sosiale medier har skutt i været de siste årene. Facebook har for lengst gått forbi seher.no på popularitetsskalaen hva snoking angår, og topper nå Alexas liste over Norges mest besøkte nettsider. Dagboken, som før i tiden var ens mest personlige eiendel, forseglet med hengelås, blottlegges for verden i den største selvfølgelighet i form av blogg. Og til enhver tid kan man oppdatere sine tilhengere med såkalte tweets på microbloggtjenesten, Twitter. Alt dette, helt frivillig. Likevel river folk seg i håret og skriker etter privatlivets fred.

2 568 460 nordmenn har laget seg en profil på Facebook, og brukerne sjekker inn og ut av nettsamfunnet raskere enn Rocco overfalt russen en gang i sin tid. Statusen skal oppdateres, bildene skal tagges og antall venner skal øke. Om du noen gang har hilst på alle “vennene” i vennelisten spiller liten rolle, jo flere venner desto bedre. Det gir nemlig enda flere adgang. Adgang til å se statusoppdateringen som, hos noen, skiftes ut i takt med at klokken tikker. Adgang til kommentarer og vegg-meldinger. Adgang til å se hvilke eventer man deltar på, og ikke minst, det gir adgang til å se dine mest private bilder. Kort sagt, det gir adgang til livet ditt. Ja, for det er vel det vi ønsker å oppnå, og dele alt dette med de der ute? Eller nei, det var det vi ikke ønsket å oppnå.

I Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen står det skrevet at enhver har rett til respekt for sitt privatliv og familieliv, sitt hjem og sin korrespondanse. Men mister vi ikke litt retten til nettopp privatliv når vi på ekshibisjonistisk vis bretter ut livet vårt i det offentlige rom? Det er på eget initiativ at vi 7 dager i uken, 365 dager i året utleverer oss selv til Cyberspace. Gir det enda flere godbiter å putte på minnebrikken. Ja, for selv etter å ha blitt eliminert fra jobbsøkerlister grunnet for stor eksponeringsglede, selv da gir vi oss ikke. Vi elsker å vise oss fram.Så hva skal vi da egentlig med privatliv? Er det virkelig noe vi lengter etter, eller er det bare trangen til å holde fast ved våre rettigheter og integritet?

For ønsker vi virkelig et privatliv, må vi i første omgang slutte å blogge om det.