Opera til frokost, lunsj og middag

Hvis det skal høres, må det en operastemme til.

—     Nå er pausen over, synger Gjøril Songvoll (41) med en stemme det er imponerende mye kraft bak.

Det er pause i Carmen på Folketeatret i Oslo, og ingen i publikum hørte den beskjedne stemmen i høytalerne som fortalte at; nå starter andre akt. Mennesker mingler rundt med et glass vin i hånden og reagerer først da Gjøril tar til tone. Forbausende effektivt.

Slik er hun. Energisk, morsom og alt annet en blyg. Vi møtes igjen en uke etterpå, på Teaterkjeller`n på Akersgate i Oslo, der det bys til operabrunsj hver lørdag fra klokken ett. Det er allerede mye mennesker der og stemningen høyes i takt med temperaturen i lokalen.

—     Vi kan ikke være her, de skal begynne å synge snart, forklarer hun i det hun tar farvel av fem, seks andre operafantaster som sitter rundt et bord.

Hun er fra Oslo, født og oppvokst og har studert ved Statens Operahøyskole, Universitetet i Agder og jobber nå som kulturkonsulent ved Blindern Universitet i Oslo. På fritiden jobber hun med Kulturentusiastene som en gang per år arrangerer Oslo Operafestival.

—     Jeg har ingen hobby, min jobb er min hobby. Denne jobben med festivalen gjør jeg på frivillig basis fordi jeg får så mye glede ut av å kunne hjelpe frem nye talenter.

Synger opera på Danskebåten
Å gjøre karriere som stor verdenskjent stjerne har aldri hvert aktuelt. Å pugge noter, franske tekster og aldri kunne ta et glass vin er ikke et liv som lokker. Det er mye mindre glamorøst enn hva folk tror, forteller Gjøril. I tillegg til jobben som kulturkonsulent jobber hun også som frilans sanger. Hun har aldri angret på beslutningen om ikke å satse internasjonalt.

—     Jeg har fått sunget så utrolig mye likevel. På masse rare sted som Oslo City, Danskebåten og Oslo Sentralstasjon, ler hun.

Men ikke bare trøtte tågpassasjerere og partyglade turister har fått nyte stemmen til Gjøril. Hun har spilt Frasquita i Carmen, Annina i La Traviata, og Grevinnen i Figaros Bryllup. I fjor fikk hun kommunens kunstnerpris på femti tusen kroner for engasjementet med Kulturentusiastene og for jobben som sanger. Hun er en av to medlemmer i Le Primedonne som opptrer på festivaler rundt om i landet med stor suksess. Samarbeidspartner er pianist Monica Tomescu-Rohde. I fjor produserte Gjøril La Traviata og i år var turen kommet til Carmen.

—     Det føles godt nå som det er ferdig. Kritikken har vært blandet. Anmeldelsen vi fikk i Aftenposten var ganske sur og det var litt trist. Tror det gikk mye på at hun som skriver der ikke har god nok peiling på opera, hun er pianist skjønner du. Fra andre i bransjen, sangere og produsenter har vi fått strålende kritikk. Mange har sagt at de for første gangen noensinne faktisk hører hva Carmen (Ingrid Dominique) synger om, sier Gjøril.

Carmen på nynorsk
Denne oppsettning på tre forestillinger var ikke noen klassisk Carmen. Fra slutten av 1800-talet er vi raskt flyttet frem til Oslo 2010. Problematikken kring sigøynerkulturen er i aller høyeste grad levende nå som før. Rekvisitt er modernisert og sangen er på nynorsk. Noen synes merkelig, andre kult.

—     Jeg ville ha det på nynorsk for at det er den beste oversettelse som er blitt gjort. Det er vakkert. Nynorsk er mye mer poetisk enn bokmål, og det finnes flere vokaler å synge på, forklarer hun.

Hvis det blir til å produsere neste år også vet hun ikke. Å ro denne festivalen i land er nok å tenke på nå. Telefonen hennes ringer hele tiden. Det er et piano som skal flyttes, notestativer som gjennom et mysterium blitt borte og programmer skal deles ut. Personer som passerer på gaten vinker og stopper for å snakke litt. Hun unnskylder seg hver gang I-phonen gir lyd fra seg og ser sen oppmerksomt på meg igjen med grønne øyner.

—     Å planere hele festivalen tar cirka et år. Nå som det er midt i har jeg ikke noe liv for øvrig. Takk og pris at jeg har en snill man som har forståelse for jobben min, ler hun. Hvis vi hadde hatt barn hadde det aldri fungert.  Vanligvis er det selvfølgelig ikke slik stress som akkurat nå, dette året ble litt spesielt siden jeg startet jobben på universitetet i april.

Hvilken jobb liker du best?

—     Begge. Jobben som kulturkonsulent er helt herlig. Og jobben med Kulturentusiastene er også fantastisk. Det er så viktig å få ut sang og teater til unge mennesker. De fleste liker det, og det er ikke kjedelig eller vanskelig som noen fortsatt tror. Folk vil ha pop og rock, OG opera.

Trikken som rullende scene
Opera på trikken er et innslag under festivalen som er meget populært. Helt plutselig sitter du på en trikk der det synges for full hals. Hvem sin idé det var er gått i glømmeboken nå, men at det var en god idé å gjøre opera folkelig og nære på denne måten råder det stor enighet om.

Blir du aldri lei opera?

—     Jo, det blir jeg, smiler hun. Hjemme hører jeg på Rihanna og Coldplay. Og ser på dårlig tv. Da slipper jeg å tenke i det hele tatt.

Hvor mye må man øve som profesjonell sanger?

—     Når man begynner må man øve massevis, men sen planer det ut på en måte. Da må man holde det stabilt. Stemmen er et instrument og man må øve en, to timer per dag cirka. Jeg synger i bilen hver morning på vei til jobben.  Jeg skulle ikke ansette noen jeg ikke hørt synge på lang tid. Da må de gjøre audition.

Hva er målet for fremtiden?

—     Privat sett å reise litt mer. Jobbmessig er det å fortsette å jobbe administrativt og finne nye stjerner blant norske sangere. Jeg har veldig lyst å jobbe på operaen som casting direktør en dag. Men det er mer en drøm enn et mål, avslutter hun før hun løper i vei.