Trønderfår i ulveklær

Dama hans synes han er en idiot som alltid skal være så ekshibisjonistisk. Dette stopper ikke Per Spjøtvold fra å leke huleboer.
–Det er det ekstreme ved death metal som fascinerer meg mest. Per Spjøtvold er vokalist i bandet Goat the head, som slipper sitt etterlengtede andre album, Doppelgängers på mandag. Til helgen braker det løs når kvartetten inntar scenen på Garage i Oslo. Bandet ble stiftet i Trondheim rundt tusenårsskiftet og er kanskje mest kjent for sitt primitive uttrykk, både på scenen og i sine tekster.  Helt siden bandet slo igjennom med debutalbumet Simian Supremacy i 2007 har Goat the head spilt det de selv kaller contemporary primal caveman death metal. I følge Spjøtvold er det mye som tyder på at album nummer to kommer til å bære preg av dette.  –Konseptet bak plata kommer til å bli en videreføring av huleboerkonseptet. Forskjellen er vel at tekstene ikke er like ”rett i trynet” denne gangen, sier vokalisten som kan røpe at bandet ikke var spesielt fornøyde med debutalbumet.  –Denne gangen har vi hatt et mye større potensiell, spesielt på lydfronten. Hele bandet er vel enige om at plata vi gir ut nå skulle vært debutalbumet. Denne plata er mye mer strukturert.  Spjøtvold forteller at bandet har gått mye mer i strupen på selve produksjonen denne gangen, både for kvalitetens skyld og for å få en mer original sound.

Brølere i pelstruser
–Hvilke forventninger har dere til lørdagens konsert?

–Vi håper egentlig bare det dukker opp folk på konserten, ler Spjøtvold. Vi har bare hatt én øving, men vi regner med å bli litt varme i trøya etter konserten vi skal spille i Trondheim på fredag. Spjøtvold kan røpe at selve sceneshowet kommer til å ha et primitivt uttrykk, men at selve konserten kommer til å bli hard og brutal. –Vi kommer sikkert til å ha på oss pelstruser, avslører han med et lurt smil. Selv om bandet spiller høgt og støgt, håper han at folk kommer for å se selve håndverket bak musikken.

Selv synes han idealfansen er musikkglade mennesker som liker å gå helt av hengslene, men samtidig vet å nyte god metal. –Det handler ikke bare om å lage sirkus. Vi håper det kommer både idioter og lærde. Bandet har så langt vært på én turné men ønsket om en omfattende Skandinavia-turné står høyt på ønskelisten. –Drømmen er å turnere rundt i Finland, som er kjent for å ha en enorm metalkultur.

”Dobbeltgjenger”

–Går det en slags rød tråd gjennom albumet eller er det bare vræl?

–Debutalbumet innehold egentlig alt fra death metal-klisjeer og absurditeter til kvasivitenskap. Den nye plata har samme grunnlag, men temaet er forankret i det ”unheimliche”, som vil si at noe kjent og kjært blir forvrengt slik at det blir skremmende. David Lynch har brukt mye av det i sine filmer. Det er det man kaller en doppelgänger. Hvis man skulle komme til å se en doppelgänger av seg selv, vil dette oppleves som ekstremt skremmende, forklarer han.
Spjøtvold stopper opp i noen sekunder. –Skjønner du hva jeg mener eller?
Per Spjøtvold er en hyggelig fyr, og opplever ikke seg selv som skummel skikkelse på scenen. –Vi er jo superjoviale mennesker, ler han. Jeg vet ikke om du kan se det for deg, men jeg er faktisk utdannet organist. Jeg syntes jo det var ganske kjipt å spille orgel, helt til jeg fant ut av hvor mange fete ting man kan gjøre med det, sier han. Innen musikk må man bruke alle virkemidlene man har. Spjøtvold forteller at han har gått gjennom mange musikalske faser gjennom livet. Det var ikke før på begynnelsen av nittitallet at trønderen sperret opp øynene for ekstrem metal. –Det var noe som skjedde da jeg hørte Faith no more og Deep purple på slutten av 80-tallet. En kan kanskje kalle det en naturlig nedgang i musikksmak, fleiper han.

Ut av en drøm

–Hvor kommer navnet ”Goat the head fra”?

–Før Goat the head ble dannet, spilte jeg en del sammen med Ketil, som er gitarist i bandet. På et tidspunkt trengte vi en slags musikalsk ventil og startet et band bare på tøys. Vi skreiv noen låter og fant ut at det var såpass artig at vi ville ta ideen til et høyere nivå, forteller Spjøtvold. Gutta fant fort ut at de trengte flere medlemmer og i 2006 var bandet komplett. Navnet er imidlertid en ganske annen historie. –Navnet ble egentlig til før vi var et band. Ketil drømte en natt om å starte et band som heter Goat the head, så da måtte det jo nesten bli sånn, humrer Spjøtvold. –Jeg tror ingen band i verden har et like ræva grammatisk ukorrekt navn som oss. Så jeg tror sjansen for at vi noen gang kommer til å bli saksøkt for å ha stjålet et navn er ganske liten!

Naturlig gurgling

–Kreves det mye trening for å synge slik du gjør, eller faller det helt naturlig for deg?

–Jeg har jo utviklet stemmen min etter at jeg fant ut at jeg har en egenskap som er naturlig for meg. Sånne vanlige teknikker er jeg ikke så glad i, så jeg kjører heller min egen gurglehese variant. Men jeg har jo selvfølgelig inkorporert melodi i selve brølingen, ler han. –Jeg øver uhyre sjelden, men gleder meg vanvittig til helgen selv om alle stresser som juling for å få ting på plass. Vi må bare gjøre konserten så voldsom som overhodet mulig, også får man heller slite litt etterpå. Det tar på å spille en death metal konsert, avslutter Spjøtvold.