Asias IT-krigere

7. juni 2010 16:42 av Alejandro Decap 

Det er en brutal kamp om å overleve under verdens største IT-messe, CeBIT.

- Det er så mye dritt her inne. Men hvor ellers skal teknikkmagasinet få kjøpt produktene sine, kommer det skarpt fra Espen Jütte. Han har serviceelektronikkutdannelse og jobbet tidligere som programmerer for Statistisk sentralbyrå. Han er på sitt tiende besøk til messen, men i år som frilansjournalist på CeBIT for nettavisen russland.ru.

Messen holdes i den tyske byen Hannover, som en uke i året opplever å bli nedrent med mange tusen mennesker. Disse ønsker å se det siste innen teknologi eller sikre seg gode distribusjonsavtaler. Vår interesse er rettet mot det mest spesielle stedet blant de 23 hallene som messen holdes på, Golden Hall. Der inne foregår det en desperat kamp blant alle de asiatiske småselgerne etter de besøkendes interesse. De presenterer både gode og dårlige kopier av kjente merkevare, og enkelte unike produkter. Blant dem er det også enkelte som har satset alt det de eier for å komme seg til Tyskland, og messen.

Golden Hall blir raskt nedrent ved åpningen av mennesker i dresser som fyker mellom bodene som slalåmløpere på jakt etter en verdensrekord. Inne i bodene sitter personer fra blant annet Kina, Taiwan eller Japan med konsentrerte blikk. De forhandler med nye potensielle distributører om hvorfor akkurat deres produkter er det beste for videresalg. Andre steder ser man noen sitte med lukkede øyner for å få seg litt sårt tiltrengt søvn.

En av de første bodene man kan se bærer navnet Shenzhen Qi Sheng Long Industrialist Co.,Ltd. De selger konsollspill eller kontroller til disse, som til forveksling er nesten prikk like Nintendo Wii sine produkter. En av utstillerne, en middelaldrende mann med tynt hår og briller, ser usikker på oss når han blir spurt om han kan forklarer likheten. Vi kunne like greit ha spurt ham om veien til månen for til svar kom det usikkert – yes, yes?

- Det er ikke en blå kopi, det er noe som ligner. Det at de derimot prøver å selge produktet som en Wii, er det ikke noe tvil om.  Det er vanskelig å si hvorfor de gjør det, de tjener vel opp pengene hvis de lurer noen til å kjøpe et stort parti av varene, forteller Espen.

For ham er denne boden langt fra unik. Han kan fortelle mange historier om at folk har blitt arrestert for å drive med piratprodukter. Tre journalister fra ARD, den tyske versjonen av NRK, som vi tilfeldigvis møtte, kunne fortelle at det allerede hadde vært politi på besøk.

For arrangørene av messen er ikke problemet stort. Så lenge de har navn som Dell, Microsoft og Hewlett Packard tilstedet, kan det være lovløse tilstander i denne hallen.

Innovative løsninger

Når vi går lengre inn i salen ser vi flere som selger kabler, usb-pinner og touch skjermer som ikke ser ut til å tåle mye bruk. I blant alt dette finner vi en mann som selger stokker for de blinde. Denne har en sensor som registrerer om noe er foran deg ved to meters avstand og begynner å vibrere når du nærmer deg den. På godt engelsk, som i seg selv er overraskende i den salen, forklarer utstilleren Jai Kim, viktigheten med stokken som har fått navnet Isonic.

- Den vil hjelpe de blinde med å finne ut om det er noen som står foran dem for å unngå uventede ulykker. Stokken kan også si hvilken farge det er på ting, bare ser her, forklarte han før han satt den opp mot skjorten min og en dårlig elektronisk stemme fra stokken sier – sort.

Mens han smiler fornøyd over sitt produkt forklarer han at noen distribusjonsavtale har enda ikke kommet, men garanterer for at det skal ordne seg.

Siste slaget

Når det siste dagen nærmer seg er stemningen helt forandret. Mange av selgerne har fått et panisk utrykk i ansiktet. Hos mange boder har det kommet opp håndskrevne lapper med ordet salg skrevet på dem. Enkelte har satt opp provisoriske kassaapparat og prøver febrilsk å selge utstillingsproduktene sine til alle og en hver som kommer forbi.

- Antageligvis er det mange som satser alt de eier på å dra til CeBIT, for å finne en forhandler. Det eneste alternativet de har hvis de ikke finner en forhandler, er å selge demonstrasjonsmodellene sine, sier Espen mens vi ser at folk med nykjøpte datakabinetter flyver forbi. Vi merker oss at enkelte personer som står i bodene sine ser sint rundt seg mens de setter opp skilt der det står ”ingen salg her” med store bokstaver.

- Dette skjer hvert år, men det er ikke annonsert eller planlagt. Når nok folk er nervøse for å komme seg hjem og de tror de kan slippe unna med det så begynner de å selge, sier Espen og noterer seg hva han kunne tenke seg å kjøpe. I mellomtiden har en synlig sint dame med logoen til CeBIT på jakken og et kamera i hånden kommet til syne. Hun tar til å gestikulere kraftig mot en asiatisk dame inne i boden hennes.

- Du får ikke lov til å selge her. Du har skrevet under på en kontrakt, en kontrakt, sier hun frustrert.

Vi merker oss at hun har hastverk, for på kort tid har flere andre boder satt opp salgslapper. Den asiatiske damen ser ut som hun kjeder seg mens hun får sin tilsnakk. Hun himler med øynene og venter på at damen med CeBIT jakken skal gå, slikt at hun kan starte salget igjen. For det er ikke jakten etter penger som er motivasjonen nå, men en desperasjon etter å kunne dra hjem igjen. Det hele virker surrealistisk når kun en CeBIT representant forsetter videre til neste bod for å be dem om å stoppe salget. Inntrykket er at arrangøren ikke tar situasjonen veldig seriøst.

- Det er ikke lov å selge produkter på CeBIT, kun lage avtaler. Grunnen til de ser igjennom fingrene på det, er at CeBIT ledelsen er veldig klar over at de små asiatiske bodene ikke kommer seg hjem igjen hvis de ikke skaffer penger, sier Espen mens han rister på hodet.

Rundt i området har flere håndskrevene lapper med ordene ”alt til salgs” komme til syne. Enkelte prøver å selge inventaret de låner fra selve messen. Foran bodene står alt fra journalister til personalet som pruter og kjøper alt fra kabler til de usolide touchskjermene.

Tilslutt

Når messen er på vei til å stenge har mange selgere store smil om munnen. De har gjort det godt med salgene sine, og noen har fått i land salgsavtaler med interesserte firmaer. Mens andre har gitt opp og sitter med tårer i øynene. Det er en hard kamp for å overleve.

Ved stenging begynner Espen å bevege seg ut, mens ha ser sympatisk på menneskene som stirrer tomt ut i luften innenfor bodene sine.

Hvor veien går for de er umulig å vite. De som har lykkes kan nå glede seg til framtidige fortjenester. Andre diskuterer hvordan de kan komme seg hjem.

- De kommer tilbake til neste år igjen for å prøve på nytt, forklarer Espen mens han smiler og ser inn i en av bodene der det er full feiring.

Stengt for kommentarer.