Serieteket utvikler talenter

Den 14. juni har unge tegneskapere utstilling ved Serieteket på Grunerløkka. De har vært gjennom et ti timers kurs med tegneskaperen Geir Moen.

– Vil du ha signaturen min? Stråler Øystein (14). Kurslederen ba han skrive navnet sitt på arbeidet sitt. Øystein har akkuratt gjort seg ferdig med sitt bidrag til utstillingen. Kurset hans er over. Han takker for samarbeidet og tar instruktøren i hånda før han pakker sammen sakene og forsvinner. Den siste måneden har han i lag med 15 andre barn tilbrakt mandagskveldene på Serieteket. – Det var litt kjedelig i starten. For da hadde vi bare om teksting. Men så fikk vi tegne og da ble det morsomt, forteller Herman (12), som har funnet seg til rette på forreste rad.

– Det som er viktig for meg er at de lærer seg å gjøre seg forstått. Teksting kan lett bli stygt, derfor prøver jeg å hjelpe, forteller Moen. Han er en av de faste instruktørene her på Serieteket. I det forrige kurset han holdt, hadde barna Knut Hamsund som tema. Dette resulterte i et flott tegneseriehefte som er å finne i hyllene på Serieteket. Denne gangen står barna fritt til å velge tema for serien sin.

– Tegneserien min handler om to jenter som er det stikk motsatte av hverandre. På et eller annet vis blir de likevel venner, forteller Agnes(12). På pulten foran sitter David(12). Han lager en tegneserie om en Bånn Ivar Bøtta som blir nødt til å flytte til Groruddalen på grunn av økonomiske vanskligheter. – Hvis du bare bruker initialen i mellomnavnet, blir det Bånn I Bøtta, forklarer David.

– En skulle tro mye ville være likt. Du vet; de sitter nærme hverandre. Men det er ikke tilfelle her. Noen legger seg på en mer realistisk stil, noen manga, noen pinne-folk, forteller bibliotekar Berit Petersheim.

Kursene startet opp i 1998 og er hovedgrunnen til at Deichmanske har valgt å ha en eget bibliotek for tegneserier. De fleste tegneserietegnerne bodde på Grünerløkka, derfor var det naturlig å plassere Serieteket her.

Petersheim har bare positive tilbakemeldinger å komme med. Livlige instruktører og flinke barn. – Foreldrene kommer med mye positiv respons. Det finnes jo mange barn med for eksempel skrivevansker som ikke nødvendigvis gjør det så bra på skolen. Her føler de at de mestrer noe.