Parkinsons pinsevenn

7. juni 2010 10:47 av Ingelin Haukali 


8000 nordmenn lider av Parkinsons sykdom, og årsaken til sykdommen er fortsatt et mysterium. For Gunnar Solberg kom den som en gave.

Gunnar Solberg trives best når han sitter på kontoret og dikter. Foto: Ingelin Haukali

Gunnar Solberg trives best når han sitter på kontoret og dikter. Foto: Ingelin Haukali

Det er så kaldt at snøen knirker for hvert skritt han tar, omtrent som om han gikk på en seng av isopor. Selv de ellers så ivrige gjenværende duene har ikke orket å ta turen ut av redet i dag. Men Gunnar er ikke en type som lar kulden stoppe seg, til tross for at han har Parkinson.

– Det finnes ikke dårlig vær, bare dårlig klær, sier han, før han setter kursen mot bilen.

Han kjører en sølvgrå Opel fra 90-tallet, en bil han faktisk kjøpte på dette tiåret, og som har gått som ei klokke siden. Det er, ifølge ham selv, den beste investeringen han har gjort noen sinne. Solen glinser i den godt bevarte lakken.

– Det var her jeg falt i dag tidlig, sier han og peker på den lille skøytebanen som har dannet seg rundt bilen. – Jeg falt for deg, blunker han til kona Ragnhild.

Gunnar Solberg fikk diagnosen Parkinsons sykdom i 2002, da han var 62 år gammel. Han hadde vært til og fra sykehus i tre år før han fikk den rette diagnosen. Hans første reaksjon var ganske uvanlig.

– Jeg ble lettet! Endelig kunne jeg si nei til turer eller foredrag, og likevel bli forstått. Det er så mye verre å ikke vite hva det er som feiler deg, eller å ikke kunne fortelle andre hva det er som feiler deg, sier han.

Gammelmannsykdom
Thyra Kirknes, informasjons- og organisasjonskonsulent i Norges Parkinsonforbund, forklarer at mange Parkinsonpasienter sliter med depresjoner etter å ha fått diagnosen. Sykdommen blir sett  på som ”gammelmannsykdom”, og mange forbinder den med smerter og døden.

– Unge mennesker rammes også av Parkinson. Med unge mener vi mennesker opp til 55 år, så alt er relativt, påpeker hun.

Parkinsons sykdom er noe du dør med, snarere enn av. Kroppen blir mindre motstandsdyktig, og immunforsvaret svekkes. Det har enda ikke blitt oppdaget noen kur mot sykdommen, og pasienter blir verre med tiden. Men det er stor forskjell fra person til person, og noen har en mer aggressiv variant enn andre.

– Gunnar blir sett på som en av de “friskere” Parkinsonpasientene. Han har alle de typiske tegnene til Parkinsons sykdom, men med mildere symptomer. Han klarer enda å leve relativt normalt med sykdommen, sier Kirknes.

Mysterium
Vel hjemme fra handletur tar Gunnar og kona Ragnhild seg en velfortjent pust i bakken ute i den nybygde vinterhagen. De er bosatt i Hamar, og forteller at de ikke kunne vært mer fornøyd med hjembyen. De omringes av mektige trær, og med Vikingskipet og Mjøsa på hver sin side har de alltid en utsikt mange bare kan drømme om.

–  Barna våre valgte å flytte hit med hver sin familie, så vi ville jo naturligvis følge etter, forteller Ragnhild og peker på øyenstenene som henger innrammet på veggene. Gunnar er, i likhet med sin kone, ivrig etter å fortelle om familien. Men han avbrytes ofte av hånden hans, som stadig føres over munnen og øynene med et inngravert lommetørkle.

– Det glemte du å si Gunnar, du gråter mer etter at du fikk Parkinson, sier Ragnhild. Kirknes i Parkinsonforbundet støtter opp under dette, og forteller at det er vanlig for Parkinsonpasienter å ty lettere til tårene enn hva det kanskje var før. – Det er ikke godt å si hvorfor, sier hun.

Gunnars første tegn på Parkinson var lammelse i venstre side av kroppen, og vendepunktet kom da han en gang skulle hoppe i land fra familiens båt.

– Jeg er en båtvant mann. Det å hoppe i land er ingen sak, så da jeg plutselig ble helt paralysert i det jeg skulle ta sats fra båten, og endte opp i vannet, skjønte jeg at noe var galt.

Parkinsons sykdom er og blir et mysterium innen medisin. Ingen har klart å finne årsaken til sykdommen, og derfor har heller ingen klart å finne ut hvordan og hvorfor prosessene skjer i hjernen. Rette diagnose blir gjerne satt mange år etter at de første symptomene viste seg.

– Gunnar ventet i tre år, noen venter lengre og andre kortere. Det kommer an på hvilke symptomer man har, forteller Kirknes i Parkinsonforbundet. – Parkinson blir ikke diagnostisert ut ifra en utløsende faktor, fortsetter hun. Nevrologen setter en klinisk diagnose, det vil si at den bygger på sykehistorien og undersøkelser av pasienten.

Mental styrke
Leiligeheten til Gunnar og Ragnhild bærer preg av deres dype, kristne tro. Bibler av alle fasonger og størrelser tar opp store deler av bokhyllene, og malerier og kunstverk av religiøs art preger veggene. Begge har vært aktivt med i Pinsebevegelsen siden barndommen.

Gunnar har vært Pinsemenighetens sekretær og eldstebror i cirka 20 år, søndagsskolelærer i 40 år og fritidsforkynner. Hans forkynnertjenester er nå begrenset ettersom Parkinsons gjør han mer sliten enn før, men han  reiser stadig rundt og leser opp fra diktsamlingene sine.

Gunnar forteller at det å få Parkinson var en gave. Den gjorde at han kunne bruke tid på det som er  hans hjerte nærmest, nemlig diktskriving. Poesien er tydelig preget av den kristne troen, og troen på å leve et positivt liv.

Gunnar Solberg ser positivt på livet. Foto: Ingelin Haukali

Gunnar Solberg ser positivt på livet. Foto: Ingelin Haukali

– Jeg er ikke opptatt av sykdommen, og forteller heller om hva som faktisk fungerer. Jeg leser for eksempel aldri om bivirkninger på en medisinpakke. Det kan fort bli knagger å henge plagene på. Dette er et strategisk valg jeg tar, og det får meg til å fokusere positivt, sier han.

Gunnar bruker en selvlært innstilling for å påvirke sykdomsbildet. Han kaller det for mental innstilling, og han forteller at dette har bidratt til at han har et utelukkende positivt syn på livet. Han bruker hjernen til å roe ned kroppen, noe som har hjulpet ham i mange sammenhenger. Særlig når han skal stå foran en stor forsamling.

Han forteller om en gang han skulle tale i en gudstjeneste, og brukte mental styrke for å roe ned muskel for muskel, før han skulle opp på talerstolen.

– Innlegget mitt fra talerstolen fungerte bra, mens Parkinson-moduset satt igjen i salen. Den var ihvertfall ikke med meg på talerstolen, forteller han med ryggen rak.

For mange med Parkinsons sykdom kan Gunnar bli sett på som et forbilde. Men dette er ikke noe Gunnar har lyst til, eller streber etter å bli oppfattet som. Han forklarer at han helt enkelt ikke vil ha noe mer med sykdommen å gjøre enn han allede må.

– Og det klarer jeg ved hjelp av positiv tenkning, påpeker han. Kirknes i Parkinsonforbundet er enig i at et positivt syn på sykdommen selvsagt er med på å forbedre livskvaliteten til Parkinsonpasienter. Hun påpeker imidlertid at det kreves innsats, og en hel mengde viljestyrke for å klare å snu negativt til positivt. Dette kan også Gunnar bekrefte.

– Det er jo ikke gratis, men jeg klarer det fordi jeg har valgt det, og fordi vi bevisst aldri prater om sykdommen. Ragnhild gir meg pillene, og that’s that, sier han.

FAKTA OM PARKINSONS SYKDOM

-       Beskrevet for første gang i 1817 av Dr. James Parkinson

-       Dr. Parkinson kalte sykdommen Shaking Palsy; shake = riste og palsy = lammelse

-       Hovedsymptomene er risting, lammelse og trege bevegelser i kropp og ansikt

-       Skyldes funksjonssvikt på grunn av økt celletap i visse områder inni hjernen, som er viktig for bevegelse

-       Er ikke arvelig

Kilde: Norges Parkinsonforbund

Stengt for kommentarer.