Elsker sine edderkopper

12. mars 2010 21:10 av Gunilla Larsson 

CIMG0348

Aase Helminsen har en ganske spesiell jobb. Hun jobber på en edderkopputstilling.


Jeg møter henne i Posthallen, Oslo der utstillingen er. Hun har langt lyst hår og meget blå øyner. Vi vandrer rundt blant glassmontrer og ser på hårete edderkopper. Den største er nesten tretti centimeter tvers over.

— Det kommer inn mange som er redde. Mest er det jenter, men jeg tror gutter er minst like redde, de er bare altfor kule til å vise det. Siden utstillingen startet har jeg hjulpet cirka tjuefem personer med sin araknofobi, det korrekte ordet for edderkoppfobi.

— Jobben min er å fortelle og forklare om dyrene, vise dem frem og få mennesker til å bli interessert i dem. Men jeg kan ikke bote noen fobier eller få traumer til å forsvinne, sier hun med et stort smil.

Det beste med jobben er når jeg kan få noen til å skifte mening om edderkopper. Da blir jeg glad. På samme måte som mange tror at haier er slemme farlige dyr, har mange forutfattet mening om edderkopper. Filmer og litteratur har nok stor skyld i det. Etter filmen Jaws ble hvithaien nesten helt utryddet. Det hadde vært veldig trist om edderkopper forsvant, tenker hun høyt.

— Da skulle vi hatt fluer overalt, det hadde vært virkelig ekkelt.

Utdannet marinbiolog
— Utdanningen tok jeg her i Oslo på universitet. Jeg har vokst opp på Nesodden og alltid elsket havet. Dessverre er det vanskelig å få jobb som marinbiolog.

— Selvfølgelig har jeg også dykkersertifikat. Har vært nesten like mye under vann som over i livet mitt, sier hun og ler.

Aase ler mye, hun er lett å prate med og virker genuint hyggelig. Hun forteller entusiastisk om alle de forskjellige edderkoppene hun har der. En har skadet beinet når den skiftet skall forrige uke og hun er bekymret.
— En edderkopp har ikke et blodomløp med årer på den måten vi har. Når de skader seg blør de ofte til døde fordi blodet ikke koagulerer. Jeg håper virkelig at lille Goliat her ikke dør, hvisker hun med kjærlighet i stemmen.

Det skal da sies at lille Goliat er tjuefem centimeter fra beinspiss til beinspiss, er en meget rask og aggressiv taratella og jeg synes ikke at han er akkurat like søt.

— Denne utstillingen skal være her til april. Etter det kommer det krokodiller. Edderkoppene drar tilbake til Bergen. Forhåpentligvis blir jeg her å jobber med den neste utstillingen. Jeg er jo veldig glad i dyr, som du har skjønt.

Hund istedenfor barn
Aase bodde seks år i Göteborg der hun jobbet på Sjöfartsmuséet. En del svenske ord henger igjen når hun snakker. Når bor hun i Oslo igjen sammen med hunden sin. Hun er ikke gift og har ikke barn.

— Hun er fortsatt bare en valp så det er nesten som å ha et barn hjemme. Jeg har nok å gjøre, smiler hun.
I tillegg til jobben her har jeg også jobbet som bartender på Teddys i mange år. Akkurat nå blir det ikke så mye, men det er jeg som skriver vaktlisten der og det er en del jobb med det. Vanskeligere enn man skulle tro.

— Det er greit nok å jobbe bak baren. Jeg skulle ikke klare å jobbe som servitør. Å ha folk som drar i meg og knipser med fingrene er ikke min greie.

Faktaboks

Åpningstider:

Måndag- Fredag kl. 10.00- 16.00

Lørdag- Søndag kl. 11- 18.00

Priser:

Voksne 100 kroner

Barn 50 kroner

Studenter/Pensjonister 80 kroner

Inngang fra Tollbugate

Utstillinger har taranteller, skorpioner, tusenbein og kakkerlakker.

Stengt for kommentarer.