Størrelsen er ikke alt

Anbefalt tonefølge: En herre med bart, fremført av Wenche Foss, eller Late Barter, av Jokke og Valentinerne.

Trønderen er kledd i rød skjorte, hvite tennissokker, skinnvest, mokkasiner med dusker, bruker snus (fortrinnsvis General) og midt i ansiktet: en bart. Alle vet at det er sant. Alle ler av det, også trønderen selv. Myten fastslår at alle trøndermannfolk har bart. Dette er en så fastgrodd forestilling at byen inviterer til Barte-VM i 2011. Men her jeg sitter, på biblioteket ser jeg ikke en eneste mann (eller kvinne) med ansiktshår.
Hvis trønderbarten er et så velkjent fenomen, hvorfor kan  ingen fortelle meg når dette ble et faktum. Jeg bestemte meg for å finne ut av det. Det skulle vise seg å bli vanskeligere enn jeg hadde trodd.

Vår tids generasjon har en overbevisning om at Google har svar på alt. Når gjentatte Google-søk ikke kunne gi meg svar på hvorfor Trøndelag er kjent som bartefylket ble jeg grepet av motløshet. Heldigvis har Trondheim et fantastisk bibliotek. Ankommer du hovedbiblioteket fra Kongens gate befinner du deg på historisk grunn. Steinbygningen du kommer inn i er fra 1700-tallet og har huset både rådhus og fangehull. Under deg har du restene av en steinkirke bygd på 1100-tallet.
På biblioteket får du tilgang til databasen Atekst som har over fem millioner reportasjer og utklipp fra diverse aviser og tidsskrifter. Uvurderlig hjelp for gravende journalister.
På dette tidspunktet hadde jakten på trønderbarten blitt en besettelse.

Bartebyens leder
Jeg forsøkte å komme i kontakt med ordfører i Trondheim, Rita Ottervik, for å få hennes synspunkt på saken, og etter vinterferien var over fikk jeg faktisk svar.
-Det er mange myter om trøndere. En av dem er barte-myten. Det er ikke overopphoping av bart i Trondheim. Derimot dyrkes myten av både trøndere og folk fra andre landsdeler.
Noen hos oss er nok mer opptatt av det enn andre. Vi har en egen barteforening for de med ekstra fin eller stor bart. De går i 17.mai-toget under egen parole. Ellers tror jeg nok at den kvinnelige delen av befolkningen er mindre opptatt av dette, sier Ottervik.

Det er ikke størrelsen det kommer an på
Dette er slagordet til Den Norske Mustach-club av –91 som jeg fant frem til etter gjentatte søk i både Atekst og google. Her finner en det meste om bart, eller mustasje. Styremedlem og grunnlegger Ole Skibnes skriver: Det som kjennetegner en ordentlig trønder er at geværet er ladd, barten er stor og rufsete, språket er uforståelig og leppa er så full av Generalsnus at den nesten sprekker.

En trønder med bart tenker ikke på at han har en, ifølge mustasjeklubben. Det er bare en liten rufsete sak under nesen som oppstår etter tre dager uten barbering. Mustasjeeieren derimot, vet at han har den, og bruker mye tid på å pleie og forme den. Mustasjebærerne er enige om at det eneste kjedelige med mustasje er at den krever så mye tid og omsorg.
Hygiene er et av mustasjemenns første bud. Derfor sier de nei takk til majones øverst, og softis uten skje. En ordentlig bart eller mustasje krever mye stell. Både sjampoo, balsam, spray, hårføner, voks og såkalte bartebind som brukes om natten er vanlige arbeidsredskaper for en virkelig herre med bart.

Verdensmesterskapet som arrangeres årlig er åpent for alle med mustasje. Skjegg og bart er blodig alvor i denne prestisjetunge konkurransen. De konkurrerer i kategorier som for eksempel sideburn, wild west, helskjegg med stilisert mustasje og imperial style. Det finnes i alt 17 kategorier. I Barte- VM som ble arrangert i Brighton i 2007, hadde de til og med selveste Nick Cave som dommer.

Bartens historie
Bartens historie var lett å finne. Internett florerer av blogger og artikler om barter. Det virker som om det er et tema som engasjerer mange.
Å la skjegg og mustasje gro heter på fagspråket pogonotrophy.
Først burde vi vel avklare forskjellen mellom en mustasje og en bart. Mustasje vil si at hårene har en viss lengde som gjør det mulig å forme dem.
En bart er når hårene er for korte til å formes. På trøndersk folkemunne kalles denne formen for ”brukbart”.
Mennesker opp gjennom historien har lagt vekt på det å ta seg godt ut for andre ved å ordne på og stelle skjeggveksten. Grekerne var skjeggete, og de ble svært sjokkert da Aleksander den Store barberte av seg alt.
Romerne derimot, og særlig de med høy samfunsstatus, skulle være glattbarberte.
Faktisk så de på skjegg som tegn på at personen var barbar, slave eller filosof.
Mange kjente historiske personer huskes spesielt godt på grunn av skjegget eller barten. Som Albert Einstein eller Chaplin. Andre eksempel er Stalin eller Hitler. Sistnevntes stil er det heller få som kopierer i dag fordi frisyren er blitt et symbol på noe mer enn bare en bart. Den symboliseres med nazismen.
Barter og skjegg har også vært brukt for å skjule uheldige ansiktstrekk, eller for å understreke trekk en er stolt av. En bart eller skjegg kan kompensere for en liten hake, uregelmessig ansikt, høye eller lave kinnben og smale eller brede lepper. Det lengste skjegget som er målt tilhørte norskamerikaneren Hans N. Langseth som døde i USA i 1927. Skjegger hans var 5,33 meter langt. Den lengste barten som er målt tilhører Kalyan Ramji Sainv fra India.

Vitenskapen sier at å ha bart er en måte å få sosial aksept i en gruppe. I noen kulturer dyrker menn skjegg eller bart for å vise sosial rangstige. Det finnes religioner hvor barter og skjegg er påbudt, eksempler er sikhismen og visse retninger innen islam og jødedommen.
Noen er også sterke motstandere. Disney-konsernet har innført forbud mot at deres ansatte som skal representere dem har barter eller skjegg. I Turkmenistan er det vedtatt en lov som forbyr landets innbyggere langt hår eller skjegg. Dette forbudet gjelder også besøkende, så på deres grenser finner du barberere og frisører.
Skjeggstubber er også blitt identisk med lovløse. Alle banditter har todagers-skjegg. Det er opplest og vedtatt.

Trøndelag. Fylket hvor menn er menn, og alle andre er ”snålinga”
Trøndelag som helhet preges av et stort omland med bygder og småbyer som omkranser en storby. Dette betyr for eksempel at mange knytter rurale myter også til folk fra Trondheim, selv om dette kanskje ikke alltid stemmer.

De blir utbred som allmenne forestillinger gjennom at de utgjør en fortolkningsramme, eller et sett av briller, som styrer hva du får øye på. Myter skaper også fordommer, og disse fordommene gjør at du lettere får øye på en bart i Trøndelag enn andre steder i landet.

Kathrine Skretting er dekanus ved det historiske fakultet på NTNU.
-Jeg tror det at trøndere er mer bartete enn resten av landet er usant. Det finnes selvsagt trøndere med bart, men jeg tror det først og fremst er en myte basert på identitetsskaping. Skal vi være noen, må vi være noen som er anderledes enn andre. Barter skal særmerke trøndere. Det er noe som lever i kulturen, noe du kan vitse med og leke med, og måle trøndere opp mot.

Svaret på hvorfor Trondheim er barteby nummer en handler, ifølge Mustasjeklubben, om visuell identifikasjon.
Med barten viser jeg at jeg er trønder. Er jeg i Oslo, spør folk om jeg er trønder før jeg har åpnet kjeften, sier Ole Skibnes på mustasjeklubbens hjemmeside.

Andre grunner som blir pekt på er at mange menn mener de både blir penere og utstråler mer mandighet ved å gro frem en bart.
Atferdspsykologer hevder at motivet er trangen til å markere makt overfor andre menn.
Det er iallfall ikke uten grunn at det før bare var offiserer som fikk lov til å bære mustasje. Den viste rang, og dessuten kunne de menige kunne mistenkes å slurve med hygienen. Dette kan også være en av grunnene som gjorde Trondheim til en barteby.
Byen har tradisjonellt huset mange offiserer.

Bart er maskulint
Etter å ha fått hele staben på biblioteket til å tro jeg er riv ruskende gal, mailet med halve NTNU og plaget ordføreren og varaordføreren er konklusjonen min som følger. Trondheim i dag er ikke nødvendigvis mer fylt av barter enn andre byer, men trønderen er et eget folkeslag. Machokulturen er sterk i Trøndelag. Barter, skjegg og selvfølgelig, mustasjen har symbolisert riksom og velstand. Nansen hadde bart. Kong Håkon hadde bart. Rema-Reitan har både skjegg og bart. Det er neppe tilfeldig at så mange politimenn har bart i og med at det er et av de mest maskuline yrker en kan ha.
Men jeg tror Kathrine Skretting virkelig var inne på noe da hun sa at det er en myte basert på identitetsskaping. Trønderen liker å skille seg ut på godt og vondt. Og som mustasjemennene sa er ikke størrelsen alt.
Å husk: ”Det e itj fæst ut´n skjinnvæst å det bli itj nå fart uten bart!”