Jeg ankommer Hilde Wedøs motemekka Carma for tidlig og benytter den korte tiden til å titte litt rundt. Her er det dyre håndplukkede merkeklær fint sortert etter farge og anledning.

– Sitter du her og venter på meg, sier en lys stemme bak meg.

Trønderen har ankommet butikken og nå står hun foran meg med et boblende smil. Hun setter seg grasiøst ned på den store grå fløyelssofaen.

– Hyggelig at du stikker innom. Dette er ikke mitt første intervju, sier hun. Hilde er vant til å ha journalister på besøk.

Gründer i magen

– Det er ikke lett å være gründer. Det krever blod, svette og tårer i mange år, forteller hun.

35-åringen har vokst opp med far og mor som har vært gründere. Det var derfor hun bestemte seg for at hun ville drive sin egen butikk. Drømmen om å jobbe innenfor motebransjen kom tidlig, noe som førte til at hun gikk markedsføring og ledelse på BI.

– Jeg har hatt en grunder i magen siden jeg var liten, sier hun og legger til at  hun også ville drive en hudpleiesalong.

Hennes mamma har drevet klesforretning i Trondheim, og i tillegg er hun utdannet blomsterdekoratør. Faren har eget eiendomsfirma og også et treningssenter.

Den rødhårede fashionistaen og hennes familie kommer opprinnelig fra Trondheim. For tiden er det ingen andre steder hun kunne tenke seg og bo. Hun stortrives i byen der hun bor med sin samboer og to døtre. Tidligere har hun bodd fire år i Oslo og ett år i USA.

Sinnataggen

Hilde innrømmer at hennes verste egenskap er temperamentet.

– Jeg blir aldri sur på jobb, jeg har aldri en grunn til å bli det. Jeg har et godt samarbeid med de ansatte, forteller hun.

Hun har mye positivt å si om seg selv.

– Jeg vil beskrive meg selv som utadvendt og når veldig langt med å by mye på meg selv. Ellers er jeg veldig energisk, blid, sosial og har et høyt tempo, sier Wedø.

Små skritt

Hilde startet å jobbe som ekspeditør i en ung alder. Hun har jobbet i kjeder som Vero Moda, Risøe og Voice of Europe. Da hun var 16-år jobbet hun som en vanlig butikkansatt og stod bak kassen, men hadde allerede fått mye ansvar innenfor klesforretningen Vero Moda.

– Vero Moda tok meg med på veldig mye. De syntes jeg var flink, og de involverte meg i nesten alt, forteller hun.

For 35-åringen er motebransjen fascinerende og det er definitivt noe hun vil jobbe med resten av livet.

Ga ikke opp

Klesgründeren startet Carma da hun var 26 år gammel, og utfordringene lot ikke vente på seg. Lønn måtte hun se langt etter de første årene. Det tok åtte år med store underskudd før hun i 2008 fikk et overskudd på 300.000 kroner.

– Jeg startet nok litt for ung, men angrer ikke et sekund i dag på at jeg gjorde det, og at jeg aldri ga opp, understreket hun.

Oppturen ser ikke ut til å ta slutt med det første. Syv måneder inn i 2011 var omsetningen 22 prosent høyere enn året før. Det er først nå hun endelig kan leve av lønna hun får.

Inspirasjon

Gründeren henter inspirasjon fra blogger og designere. Hennes favorittdesigner er Stella McCartney. Hun finner mye av inspirasjonen sin fra hennes kolleksjoner.

– Stella McCartney er veldig synlig, fargerik og spennende. Jeg må alltid inn å se på nettsiden når hun slipper ut en kolleksjon. Hun har alltid en ”edge” på det alt hun gjør, forteller Wedø.

Trønderen reiser selv rundt i verden og håndplukker alt som skal inn i butikken. Dette gir butikken et eget særpreg og gjør det mer spesielt for henne.

– Jeg reiser til Paris denne uken, gleder meg til å se hva jeg finner til butikken der, forteller hun smilende.

Hilde går kledd i en neon gul Marlene Birger bluse, og en blå baggy Line of Oslo bukse. Det har hun kombinert med fargerike accessoirer. Hennes knall rosa neglelakk er bare toppen av kaka for stilen hennes.

– Jeg har flere stiler. Folk som kjenner meg vil si at jeg har en rocka stil. Sort, skinnbukse og det som hører til, sier Wedø.

Hun sier at hun kler seg for seg selv og for å inspirere kundene, og være et forbilde for dem. Dette er en god måte å markedsføre klærne på mener den fargerike fashionistaen.

– Når våren kommer blir jeg litt mer fargerik, da er det gøy å kombinere farger om hverandre. Det gjør det mer spennende, forteller hun med et glimt i øyet.

Bloggsuksess

Nå har Gründeren fått sin egen blogg. Der poster hun alt fra innkjøp i butikken og ting som skjer i hverdagen. Nettsiden hennes Hildecarma har ca.25000 lesere i uka, og ligger på lista over Norges 100 beste blogger, og 3 plass i målgruppen 25-40 år. Den blir lest av mennesker fra hele landet.

– Det er på grunn av bloggen min at jeg er her jeg er i dag. Den har skapt enorm suksess for butikken, sier hun.

Kundene star i kø utenfor Carma i Trondheim. Foto: hildecarma.no

Økonomisk har dette ført til at butikken økte i omsetning med 100% i 2010, 7,5 millioner til 15 millioner, og 1,5 millioner er solgt gjennom nettbutikken.

– Bloggen skal være en inspirasjon innen fashion, beauty, interiør og hverdagsliv i butikken, forteller Wedø og legger til at hennes nye mål er å bli Norges største nettbutikk.

Den trendy damen tar seg god tid til å lese utenlandske moteblogger. Sofie Farman og Elin Kling er noen blant mange. Hennes favorittblogger er ikke noen annen enn den svenske Angelica Blick.

– Hun er bare så fantastisk til å kombinere og overraske hele tiden. Hun har så mange forskjellige stiler. Det gjør at jeg blir nysgjerrig på hva som møter meg på hver gang jeg leser, skryter hun om sin favoritt blogger.

Toppbilde: SUPER HAPPY: Butikkeier Hilde Wedø smiler fra øre til øre når hun er på jobb. Foto: Sager Anna Nemati

Del/bokmerk

– Fra gammelt av var det stor interesse for kor. Og undersøkelser viser at de som synger i kor blir eldre enn de fleste, og vi har et veldig godt miljø og trives med hverandre, forteller Sypriansen.

Undersøkelsen viser at når man synger aktiverer man mange forskjellige deler av hjernen, som kan sammenlignes med en cocktail. Det at så mye av hjernen brukes på samme tid viser seg å være sundt ifølge undersøkelsen.

Det er flere sangere som forteller at det å synge gir dem mer energi og overskudd, særlig på dager der de ikke nødvendigvis føler seg på topp. Trine Mathiesen skriver at undersøkelsen for øvrig viser at det ikke er noe forskjell på amatørkor og profesjonelles humør og levestandard. Damekoret Tonefall har selv medlemmer som er 90 år.

Bare kor for menn
Opp igjennom årene har koret hatt flere navn. Det begynte som Arbeiderpartiets kvinnesangforening i 1909, og hadde første øvelse 13. januar 1910. Allerede på1860-tallet vokste tanken om kor innenfor arbeiderforeningene frem, men alle var for menn.

Sigrid Thomassen, medlem av Grünerløkkas politiske kvinneforening, fremmet et forslag om kor for arbeiderpartiets kvinneforeninger. Og første korøvelse besto av 24 kvinner, som allerede innen to uker var blitt til 37 kvinner.

– Siste gang koret byttet navn var i 1993, og det var da vi ble hetende Damekoret Tonetreff. Selv om koret flere ganger før dette har byttet navn, syntes vi allikevel at det ikke passet å hete noe med arbeiderparti lenger. Vi kommer fra flere plasser, og har ikke noe spesifikt med noen partier å gjøre, sier Sypriansen.

Damene øver på "The long and winding road"

Færre fritidsaktiviteter før
– Før i tiden hadde man ikke så mange fritidsaktiviteter som i dag. Men vi hadde kor, forteller Ida Abrahamsen som selv synger i koret.

Abrahamsen er en av de eldre damene i koret, og bortsett fra Sypriansen, er hun en av dem som har vært med lengst. Det er 31 år siden hun ble med i koret. Hun forteller at selv om det ikke var like mange aktiviteter å gjøre på fritiden før, var kor en flott mulighet.

– Jeg hadde vært med å sunget i kor allerede før jeg begynte her på 80-tallet. Jeg traff Berit Christiansen, som også er med i koret, og sammen bestemte vi oss for å begynne i Damekoret Tonetreff, forteller Abrahamsen.

Uvanlige opplevelser
Damekoret Tonetreff forteller at de har vært med mye forskjellig. En gang sang de i en tatoveringssjappe. Cecilia Kristensen, et av korets medlemmer, eide lokalet. Krokor er også med på lista. De har mange forskjellige seminar, og i mai skal de opp til Landsangertreffet i Trondheim.  Koret blir invitert til jubileumsfester, og nærmeste er Jubileumsfestival i Grorud i november. Grandprix-konsert har de også under belte. På dette arrangementet kom en skuespiller som spilte hele korets historie fra korets ”fødsel” frem til nyere tid.

Koret har ingen opptakskrav til de som vil være med. Eneste kriteriet er at du må være glad i å synge. Noter trenger man ikke å kunne.

– Vi synger alle mulige sjangre. Alt fra klassisk til pop. Rock til folkemusikk. Vi ser på oss selv som ungdommelig når det kommer til sangvalg. Og alle korets medlemmer kommer med innspill og forslag til sanger de ønsker å synge, forteller dirigent Tage Tysland.

Den månedlige kontingenten er på 250kr som går til betaling av lokalet, forskjellige turer og et vinlotteri hver 14. dag. Og kvinnene forteller muntert at det bare er å komme som man er, enten du selv har tro på at du kan synge eller ei. Øvelsene foregår på asylet i andre etasje på Grønland hver onsdag 18.30 – 20.30

Del/bokmerk

- Jeg ville studere sosialantropologi, og gikk første semester mens jeg bodde i Berlin, sier Theodorsen.

24-åringen gikk på Goethe Instituttet, en velkjent og populær tysk-skole.

- Du velger selv hvor lenge du vil gå. Jeg valgte åtte uker. Deretter blir du delt inn i klasser på maks 16 studenter, etter resultatene av en test du tar første dagen.

Du kan velge mellom vanlig skoledag eller kveldskurs.

- Vi hadde skole fra halv ni til ett til daglig. Altså korte, greie dager, men et intensivt opplegg med mye tung grammatikk på kort tid.

- Mens vi var på skolen fikk vi kun kommunisere på tysk, og fikk bot for hvert engelske ord!

Dette er en grunnleggende del i Goethe-skolen, alt foregår på tysk fra første time. Theodorsen hadde en lærer de første fire ukene, så gikk hun opp et nivå, da med ny lærer. Timene fungerte som på barneskolen. Studentene sitter i klasser, i faste rom og fikk lekser daglig i tillegg til prøver.

Theodorsen ønsket å studere i Berlin fordi hun ville lære seg tysk.

- Jeg elsker Berlin og ville hovedsakelig finne en grunn til å bo der i noen måneder. Å lære tysk var en god nok unnskyldning, fordi det meste av utvekslingsmuligheter krever at du kan litt tysk, sier hun.

Lærte tysk på Goethe-instituttet

Enten du ønsker å lære tysk for hverdagen, jobben din, for å studere ved et tysk universitet, eller bare ut av interesse, så er Goethe-Institut i Berlin en skole der du kan lære tysk vellykket.

Goethe-instituttet har over 60 års erfaring i å undervise tysk. Lær tysk ved Goethe-Instituts i Tyskland er mer enn bare et språkkurs. Det er en mulighet for deg til å oppdage et land og dets kultur, bli kjent med folk og deres hverdag, og oppleve noe nytt.

- Det er veldig gode lærere på skolen, sier Theodorsen.

Velg deg et program med det temaet som passer best dine mål. De fleste av tysk-kursene er utviklet for alle nivåer, for nybegynnere til mer avansert lærdom.

FAKTABOKS 1: Du kan velge mellom standardkurs, superintensivkurs, spesialkurs, eksamensforberedendekurs, kurs for små grupper, kurs for enkeltpersoner, firmakurs og fjernundervisning.

Ved Goethe-instituttet i Berlin kan du lære tysk for din karriere, studier eller hverdag.

Lærerne har tysk som morsmål, og underviser på alle nivåer i følge den Felles europeiske referanseramme for språk.
- På Goethe-instituttet trener du på å bli dyktigere til å kommunisere. Du blir bedre når det gjelder å lytte, lese, snakke og skrive.

På den måten utvikler du din kompetanse innen flerkulturell kommunikasjon.

- Vi bruker moderne lærerbøker, medier og undervisningsmetoder, skriver skolen på nettsiden deres.

Prisen på et intensivkurs på åtte uker er 22 500 norske kroner. Da får du i tillegg singelrom.

Fordeler og ulemper

I følge utvekslingsstudenten har Berlin alt du trenger, og litt til.

- Berlin har alt! Det er først og fremst en ganske rolig by, menneskene er kule og hele livsstilen avslappet.

- Jeg kan anbefale Goethe på det varmeste. Opplegget var profesjonelt og organisert på en super måte. Og utstyrt med veldig gode lærere, mener hun.

Theodorsen møtte ingen andre studenter fra Skandinavia, så hun fikk øvd seg på både engelsk og tysk døgnet rundt.

- Skolen hadde elever fra hele verden og det ble et spennende, internasjonalt miljø, sier hun.

Men hun synes tyskere var vanskelig å komme innpå, og ble derfor ikke kjent med noen fra Berlin mens hun bodde der.

- Det er også en veldig stor by som tar tid å gjøre seg kjent i, dette vil nok være skremmende for mange, sier hun.

Ellers har hun bare gode ord å si om Berlin.

Anbefaler å utveksle

Theodorsen er ikke i tvil om at hun gjorde riktig da hun flyttet fra Norge i noen måneder.

- Jeg vil først og fremst anbefale å studere i utlandet generelt. Du lærer helt utrolig mye om deg selv og hva det vil si å være norsk.

Spesielt anbefaler hun Berlin fordi det er en kul by å være student i.

- Du har all verdens muligheter så lenge du ikke trenger å være på jobb hele dagen utenom skolen, sier hun.

Theodorsen og studiekameratene endte blant annet opp med å ta en del spontanturer på byen.

- Fordi alle har en pub eller fem i nærheten av der du bor, er dette normalt her.

Skal du være sosial i Berlin er det som regel øl involvert. Det er også en veldig kulturell by med et evig tilbud av konserter, forestillinger, museer, festivaler med mer.

Leste seg frem på nett

Hun synes ikke det var vanskelig å finne frem til hvordan mulighetene for å studere i Berlin var.

- Jeg leste meg frem på Internett, hvilke skoler jeg kunne gå på, hvilke kurs som passet meg best og de ulike oppstartdatoene.

Goethe-instituttet gjør alt veldig greit, og ordner alt utenom flybillett, sier Theodorsen.

Du melder deg på skolen, betaler, og så ordner Goethe-instituttet resten for deg. Alt fra hvordan du ønsker å bo, studiebøkene du trenger, sightseeing og aktiviteter.

Det er altså ikke nødvendig å være kjent i Berlin før du starter.

Du kan lese mer om hva skolen tilbyr på goethe.de.

Skolen tilbyr bosted

Goethe-instituttet tilbyr to alternative kurspriser. Ett inkluderer plass å bo i skoleperioden.

- Hvilke krav som stilles varierer fra by til by, men det vanlige er at du leier et rom hjemme hos noen, sier Theodorsen.

Det skal også være maks 30 minutter reising fra skolen. Dette betyr at du bor relativt sentralt.

- Du kan finne deg en plass å bo på egenhånd og du sparer mest sannsynlig litt på dette. Men da må du bruke tid på visninger og er ikke garantert noe særlig standard på leilighetene.

- De fleste i min klasse valgte å gjøre dette gjennom skolen, og jeg også. Alle bodde stort sett i bydelen Kreuzberg, som er der hvor alt det kule skjer!

Berlin har et svært effektivt kollektivtilbud så du kan kommer deg enkelt fra en kant til en annen. Buss, trikk, tog og t-bane går til alle døgnets tider, og billettprisene er langt billigere enn i Norge.

Bofellesskap var ikke vanlig, fordi de fleste leier et rom hjemme hos noen.

Godt miljø

Theodorsen ble godt kjent med de andre studentene, selv om ingen var fra Skandinavia.

- Studentmiljøet vårt var kanon! Vi ble ikke kjent med så mange på tvers av klassene, men vi som gikk i samme klasse ble som en liten familie, sier hun.

Alle studentene kom fra forskjellige land og hadde ulike erfaringer og vaner.

- Dette ble en utfordring å tilpasse seg, men vi hadde det utrolig gøy sammen og fant på mye rart etter skoletid, sier hun.

Hver onsdag arrangerte skolen pubkveld, og da møtte klassen hennes mange fra de andre klassene.

- Ved studiestart fikk vi en liten bok hvor alt skolen arrangerte stod. Det kunne være fra museumsbesøk, forelesninger om tyskrelaterte emner, kvelder i operaen, sykkelturer også videre.

Med andre ord var det var mer enn nok å fylle dagene med.

- Få oversikt over byen

Studenten mener det er viktig å sette seg inn i byen du studerer i.

- Berlin er for meg mye historie. Selv om dette ikke er like spennende for alle, er det viktig å kunne, sier hun.

- Det er lurt å skaffe seg oversikt over byen på forhånd, hvilke bydeler som representerer hva.

Men for å komme seg bort fra de typiske turiststedene anbefaler hun å utforske hva som ligger langs elvene og i parkene. Her kommer du innpå den egentlige Berlinkulturen.

Vil tilbake

Etter å ha studert i Berlin i åtte uker, føler Theodorsen at hun ikke fikk nok av byen. Nå elsker hun Berlin.

- Jeg kunne flyttet til Berlin på dagen! Bare gi meg noe fornuftig å gjøre mens jeg er der så pakker jeg med en gang, sier hun.

- Hvis du skal være der i noen måneder bare ville jeg ventet til august. Da er den verste heten på sommeren over og man går en fin, varm høst i møte. Vi hadde 25 grader langt uti oktober når jeg var der, sier hun.

Hun har opplevd hvordan det er å være student i Berlin, og angrer ikke et sekund på at valget falt på nettopp den byen.

- Mine nærmeste venninner og jeg tar en jentetur dit nå og da. Det er ofte billige flybilletter og en billig storbyferie er jo alltid fristende, avslutter Theodorsen.

10 grunner til å studere i Berlin

1. Business.
2. Den globale karriere.
3. Reiselivsnæringen.
4. Vitenskap og forskning.
5. Kommunikasjon.
6. Kulturforståelse.
7. Reise.
8. Glede av litteratur, musikk, kunst og filosofi.
9. Muligheter til å studere / arbeide i Tyskland.
10. Muligheter for utveksling.

Del/bokmerk

Et lite steg til venstre og Ali ville aldri kommet til Norge. Men her sitter han – 26 år etter at det smalt.

Et lite steg til venstre og historien ville vært en annen. Det ville ikke vært noe intervju på en rolig lørdag i Bergen, ingen Ali Hani i Norge. Livet til libaneseren ville ikke vært som det er. Men Ali tok ikke et lite steg til venstre. Han gikk rett frem og utløste en mine, begravd bare noen centimeter under bakken.

I møte med Ali Hani Kadri er det umulig å forestille seg hva han har vært i gjennom, eller de fysiske følgene det har hatt. Født og oppvokst i Libanon har han hatt en oppvekst preget av krig, fattigdom og usikkerhet.
Sittende i sitt hjem i Bergen kan han fort fremstå som en helt vanlig nordmann. Hvis du har øynene lukket. Språket er flytende og dialekten gir ingen hint om noe annet enn en norsk bakgrunn, men hvis du åpner øynene, er det ingen tvil. Den slags svart hår og lys brun hud har vi ikke på disse kanter. Og så er det navnet da.

-Ja, Ali Hani Kadri skriker ikke norskt.

Han stryker fingrene gjennom den tjukke manken og smiler.

-Jeg kan huske da min eldste datter skulle få besøk av en venninne da hun var liten. Venninnens mor ringte på forhånd for å avtale tid. Da de senere stod på døren og jeg åpnet opp, så moren ut som hun hadde sett et romvesen. Det var tydelig at hun ikke hadde fanget opp i telefonen at det var en araber hun snakket med.

Ali med datteren Maria

Ali ler av minnet og lener seg godt tilbake i sofaen. På teppet på gulvet krabber det rundt en liten tulle med svart hår og store brune øyne. Det er Ali´s yngste datter, Maria. Det er hele 21 år mellom det yngste og eldste av Alis tre barn. Nesten ett år gammel har hun snart mestret evnen til å stå oppreist på egenhånd, men i dag finner hun god hjelp i å holde seg fast i sin fars ben. Det er det høyre og det står støtt som en stokk.

- Du kan knipe så mye du bare vil, jeg kjenner det ikke.

Et liv i krig

For å forklare må vi 26 år, og vel så det, tilbake i tid.
Ali Hani Kadri er født og oppvokst i en liten landsby sør i Libanon. Her vokste han opp med åtte søsken og sine foreldre. Faren var ansatt i den libanesiske armé og moren var hjemmeværende. Da Ali var bare seks år brøt det ut borgerkrig i landet som tidligere ble kalt Midtøstens perle. En stor spenning mellom de ulike religiøse gruppene i landet, gjorde hverdagen farlig og usikker for befolkningen, og i 1978 ble det sendt fredsbevarende styrker fra FN, til området Ali bodde i. Til tross for dette valgte den israelske hæren å gå inn i landet, kjent som Midtøstens slagmark, for å kjempe sin krig mot Syria. Turen gikk rett gjennom Kadri-familiens hjemby, som ligger på grensen til Israel, og sendte familien på flukt. Det gikk 21 år fra denne dagen til kampene tok slutt og Israel trakk seg ut fra landet.

-Det var et liv jeg ikke ville ønsket for min værste fiende. Vi flyttet til utallige byer i løpet av de første årene. Vi bodde hele familien i en kjeller uten størm og innlagt vann, over lengre tid. Det var ikke trygt å gå noen steder og vi mistet mange familiemedlemmer.

Alis ansikt blir synlig dystert når han forteller om oppveksten. Han puster tungt og sitter lenge i stillhet før han forsetter.

-Det går egentlig ikke ann å forklare hvordan det er. Det kan bare oppleves. Vi hadde så lite. Ingen lyspunkt i hverdagen. Små barn skal ikke oppleve å se noen dø, eller komme hjem til huset sitt og finne det i ruiner.

Ali reiser seg og tilbyr en kopp te. Det er helt forståelig at en liten pustepause er nødvendig når man graver i gamle minner. Han tar turen inn på kjøkkenet og lille Maria ser sitt snitt til å fange oppmerksomheten til undertegnede. Hun smiler og ler, helt uvitende om hennes fars historie og de spor den har satt.

Da det smalt

Tilbake i sofaen får samtalen en litt lystigere tone. For gode minner fra hjemmlandet finnes også.

-Jeg ble fort kjent med de norske FN-styrkene. De hadde base like oppi fjellet fra landsbyen og var alle veldig sosiale mennesker. Da jeg ble eldre begynte jeg å jobbe for dem. Den perioden er en av de beste i mitt liv. De gav meg kallenavnet Ali Baba og ble veldig glad i meg, og jeg i de. Jeg hjalp å bygge helikopterplass, fraktet varer og gjorde ærend.

Ali på stedet hvor minen lå.

Det var på et av disse ærendene det gikk galt.

-Jeg var på vei til en annen del av området for å kjøpe en stereo for en av soldatene. For å komme meg dit måtte jeg krysse en israelsk kontrollpost. Kontrolleringen av biler, mennesker og varer tok svært lang tid. Vi kunne ble stående i flere timer og jeg valgte derfor å gå meg en tur i veikanten. Det var mange mennesker som gjorde det samme, men jeg gikk ikke mer enn noen få meter før det smalt.

Et lite steg til venstre og historien ville vært en annen. Det ville ikke vært noe intervju en lørdag i Bergen, ingen Maria krypende på gulvet, ingen Ali Hani i Norge. Livet til libaneseren ville ikke vært som det er. Men Ali tok ikke et lite steg til venstre. Han gikk rett frem.

-Jeg husker ikke så mye fra de første sekundene etter det smalt. Det jeg kan huske er å komme til bevisshet, høre skrik rundt meg, se ned og oppdage at det ikke lenger er en fot der. Bare et opprevet bukseben og blod. Masse blod.

Ali trekker pusten og ser ut i rommet. Han ser ikke sint ut, ikke opprørt eller bitter. Han ser selv hvor viktig den eksplosjonen var for hans liv i dag.

-Jeg kaller det skjebnen.

I dag antas det å ligge rundt 360 000 miner igjen i Libanon. Miner var et hyppig brukt våpen blandt både Israel og Syria. Selvom hensikten er å skade fienden, er det nesten uten unntak sivile som rammes av miner.

Den minen Ali tråkket på kostet ham det høyre benet. Han ble kjørt til et sykehus og det ble gjort en amputasjon rett under kneet. Han drar opp buksebenet og viser et ben av plast.

Hadde det ikke vært for hans vennskap med de norske FN-soldatene ville han ikke kunne vist frem noen protese. Dette er ikke vanlig kost for minerammede i Libanon. Men FNs løpegutt skulle tjene på sitt lystige humør og vennlige vesen. Soldatene han hadde jobbet for brukte ikke lang tid på å få kronerullingen i gang da de hørte at Ali var skadet. De samlet inn 15 000 kroner for å få Ali til Norge. De betalte flybillett, opphold og ringte rundt til protesemakere i hele landet. I Bergen fikk de napp. Her var det noen som var villig til å gi den 20 år gamle libaneseren en protese til en verdi av 20 000, helt gratis.

-Ikke bare det, men de fikk meg inn på en rehabliteringsbolig som var like viktig for livets utfall som minen var.

For på boligen jobbet Trine. Og med Trine kom livet i Norge. Ali ble i Bergen, fikk barn og startet sin egen bedrift. Han lever i dag den strake motsetningen til hva livet ville vært hadde han blitt i hjemlandet. Han smiler bredt og ler.

-Hadde det ikke vært for den minen, ville jeg nok vært en olivenplukkende gjeter.

Del/bokmerk

Det er fortsatt 195 dager til Stortingsvalget, men Rønningen er allerede godt i gang med forberedelsene. 21-åringen kommer fra Sel i Nord-Gudbrandsdalen, men har bodd i Trondheim i snart 4 år. Han er samfunnsengasjert og gir mye av seg selv. Nå er han fylkestingsrepresentant for Senterpartiet i Sør-Trøndelag. Rønningen vil gjøre samfunnet til et bedre sted.

Interessen våknet tidlig

Mens andre unger på barneskolen så på barne-tv, fulgte han med på valgkampen.

– Jeg hadde nok ikke så god greie på politikk, humrer Rønningen.

Rønningen syntes det var spennende å se på debattene og høre de ulike meningene. Etterhvert begynte han å utforske selv. Han så gjennom flere partiprogram, med et ønske om å finne det rette for han. Til slutt endte valget på Senterpartiet og meldte seg inn i ungdomspartiet som 16 åring.

– Jeg flyttet til Trondheim da jeg var 18 år og ble veldig engasjert. Deretter ble jeg Fylkesleder i Senterungdommen som 19-åring, og valgt inn på fylkestinget i  2011, sier Rønningen stolt.

Samfunnsengasjert

– Jeg ville involvere meg i hvordan samfunnet utviklet seg, sier Rønningen med bestemte håndbevegelser.

21-åringen vifter frem og tilbake med hendene. Politikeren kommer godt frem gjennom kroppsspråket. Han synes det er viktig å huske at politikk ikke er noe abstrakt, som man ikke har noe forhold til. Alle kan gjøre en forskjell og være med å påvirke samfunnet.

– Årsaken til at valget falt på Senterpartiet var deres distrikts- og samferdselspolitikk, sier Rønningen.

For han er det viktig at alle kan bosette seg hvor de vil. Politikerformuleringene ligger løst når han sier de vil ha en desentralisert skolestruktur. Selv er han inne i sin første periode på 4 år som fylkestingsrepresentant i Sør-Trøndelag.

”Min drøm er å kunne bidra i samfunnet og gjøre samfunnet til et bedre sted”

– Aleksander Rønningen

Han mener også det er viktig å være visjonær. Å tørre å se det store bildet. Vi må tenke de store tankene hvis vi skal få til endring. Senterpartiet vil satse på lyntog.

– Med lyntog vil strekningen Oppdal- Trondheim ta kun 35 minutter. I rushet i Trondheim bruker jeg så lang tid fra midtbyen til Dragvoll, sier Rønningen.

Miljøpolitikk

Senterpartiet vil ha en grønn profil. Fylkestingsrepresentanten virker svært kritisk til petroleumsvirksomhet når vi kommer inn på dette temaet. Folk skal bruke naturen uten at den tar skade av det.

– Vi skal ha naturen i lang tid fremover, sier 21-åringen med et alvorlig uttrykk.

Rønningen synes også det er viktig med skole og utdanningspolitikk. Derfor sitter han i utdanningskomiteen. Der er de svært opptatt av å praktiskrette yrkesfagene i mye større grad enn slik det er i dag.

– Vi skal yrkesrette teorien mot de fagene elevene går. Det skal være relevant, sier Rønningen.

Forberedelser mot valg

Rønningen trekker spesielt frem tre saker han er opptatt av i forkant av Stortingsvalget. Disse er eldreomsorg, samferdsel og en bærekraftig naturforvaltning. Fylkestingsgruppen forbereder seg på å levere god politikk før valget.

– Vi har skoleringer, deltar i debatter og prøver å bygge opp hverandre til et godt lag. Vi lader oss opp til en lang og viktig valgkamp. Forhåpentligvis ender det fortsatt med en rød-grønn regjering, sier unggutten.

Del/bokmerk

Prisen for Norges mest Attraktive sted skal deles ut til en kommune eller andre aktører for andre gang i 2013. Disse aktørene skal gjennom å involvere offentlige, frivillige og private krefter ha vært med på å øke folk sin opplevelse av trivsel, tilhøring og stolthet. Vinneren vil få den nette sum av 250.000 kroner fra Kommunal- og regionaldepartementet.

Alle kan nominere
Alle kan nominere en eller flere steder til prisen.  Selve nominasjonen skjer via Distriktssenteret sine nettsider og man kan følge utviklingen på ”Norges beste plass” via Facebook.

Hvis du er av den engasjerte typen kan du sende inn bilder eller dokumentasjon som kan gi juryen mer informasjon om nettopp ditt sted.

-God utforming av de fysiske omgivelsene er viktig for næringsutvikling, tilflytting, trivsel og innbyggerne sin opplevelse av tilhørighet og stolthet for hjemstedet. Jeg håper prisen løfter frem spennende forbilder og arbeidsmåter til inspirasjon for hele landet, sier kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete i en pressemelding fra Kommunal- og regionaldepartementet.

Frem til 26. februar kan du nominere så mange steder du vil. Etter 26. februar vil det bli oppnevnt en jury av Kommunal- og regionaldepartementet, som skal plukke ut 5-10 finalister. Vinneren vil bli annonsert i mai 2013.

-Fjorårets konkurranse var hard

Statsråd Navarsete understreker vider i pressemeldingen at:

-Det var stor interesse for prisen i 2012 og at det ble sendt inn nominasjoner på om lag 240 ulike steder. Ulsteinvik gikk seirende ut i  hard konkurranse med andre gode kandidater, avslutter Navarsete.

Sjekk Ulsteinvik sitt bidrag fra 2012: Ulstein – the one and only – Clooney parodi på You Tube og fjorårets jury sin omtale av Ulsteinvik og hva som vektlegges på Distriktssenteret sin hjemme side.

Del/bokmerk

Marie Rynning studerer ved Norges Idrettshøgskole og utdanner seg som idrettslærer. Rynning har nå praksisplass hos Fjellfoten barneskole på Årnes. På høstsemesteret var hun 2 uker i praksis og nå i vårsemesteret skal hun være på barneskolen i 4 uker.

- Det er jo positivt at vi er på samme praksisplass som tidligere, men det er fortsatt like nervepirrende, sier Rynning.

Det er mange studenter som syns en praksisperiode er tøff. Det blir stilt en del krav fra både praksisveilederene og av studentene selv. I tillegg kan hverdagen bli mer stressende og krevende når studentene går fra en full arbeidsdag i praksis til en ekstrajobb på kveldene for å få brød på bordet.

- Forventningene jeg har til meg selv er høye, og jeg ønsker å lykkes i praksis. Samtidig er jeg veldig usikker og har lite arbeidserfaring. Det kan derfor være tøft å virker selvsikker og god i jobben jeg skal gjøre. Da kan jeg gå hjem med en tanke om at jeg ikke har gjort ting bra nok, sier Rynning.

Rynning nevner noen av de negative sidene med denne ordningen, men hun har også mye positivt å si.

- Det er jo egentlig veldig fint med praksis. Selv liker jeg meg best på skolen, men til syvende og sist er det på dette stedet du lærer mest og får mange situasjoner som må håndteres, som du ikke lærer på skolebenken. Det er i praksisperioden du blir rustet til arbeidslivet, så sånn sett er det en veldig fin ordning, sier studenten.

Del/bokmerk

- Vi er ikke fornøyd med antall folk som melder seg frivillig, sier Siren Netteland Holme, sjefsbioingeniør for Blodbanken.

Blodbussen i Bergen jobber med å besøke arbeidsplasser og  sentrale steder i Bergensområdet, slik at det skal bli lettere for bergensere å gi blod, men de siste årene er det få blodgivere og utviklingen er ikke god.

Ingen utvikling
Sammenlignet med andre år er det ikke utvikling i blodgivning.  I 2012 ble det tappet cirka 22000 enheter fullblod og planene for 2013 forblir det samme.

- Trenden er den samme, sier Holme.

- Folk er lite engasjerte. Kun de som allerede er blodgivere er engasjerte, forteller Holme.

Få blodgivere
Norge er blant de landene som har færrest antall blodgivere i forhold til folketall. Blodbussen prøver å få flere blodgivere ved og markedsføre seg via Bergen kino, verving lokalt og filmer på YouTube.

- Selv om blodbussen markedsfører seg godt, er få som innser viktigheten, sier Julie Pletten Blindheim (19)

Blindheim har gitt blod i to år.

- Fortell litt om hvorfor du ble blodgiver.

- Jeg har alltid hatt  lyst til å bli både blodgiver og donor for å kunne hjelpe andre mennesker. Jeg gir blod så ofte som mulig, det vil si hver tredje måned. Det er viktig at folk innser hvor viktig det er å gi blod.

- Jeg kjenner ingen som gir blod, legger Blindheim til.

Bruksområder
Blodet som blir tappet brukes alltid i Norge, men noe av blodet sendes til utlandet for å lages medisiner av. Norge kjøper tilbake denne viktige medisinen. Blodet brukes- også for mange andre sykdommer, skader og akutt-tilstander.

Marthe Sæbø (24) har vært blodgiver, men får ikke gi blod lenger på grunn av helsen.

- Hvorfor ikke gi blod når man er sunn og frisk, sier Sæbø.

Del/bokmerk

Click here to view the embedded video.

Hver sesong knyttes det stor spenning til Moods of Norways visning av siste mote. Ryktene om det forestående showet svirret blant de mange fremmøtte på ærverdige Gamle Logen i Oslo som ga rom til begivenheten. Moten for høst og vinter 2013 skal vises frem, og alt som kan krype og gå av den norske motefiffen har funnet veien inn.

Blant dem som var veldig spent på visningen var stylist og make-up artist Jan Thomas.

–Jeg går sjeldent på motevisninger i Norge, men Moods kan man jo bare ikke gå glipp av, smilte stylisten som kom rett fra USA til motefest.

Suksess i USA

Moods of Norway har hatt stor suksess i utlandet den siste tiden og har nå åpnet butikker i både Los Angeles og New York. De har vakt oppsikt på den internasjonale motescenen med sine rosa traktorer og fargerike dresser. Stilekspert og blogger Lloyd Boston, kjent fra blant annet The Oprah Winfrey Show, har reist fra Los Angeles for å overvære kveldens visning for så å følge designerne i et år fremover.

–Jeg syns Moods er så spesielle og ville lære mer om hvordan de skaper denne hypen sin, derfor skal jeg følge dem i et år for å vise leserne mine, og oppdage selv, hva som skjer bak kulissene, forklarer Boston.

Boston forteller videre at det norske merket er tatt godt imot i statene, og at “galskapen” er forfriskende.

Ari Behn og Sølvguttene

Moods of Norway innfridde alle forventninger om et forrykende moteshow for sine vel 900 fremmøtte. Showet ble åpnet av prinsegemal Ari Behn før nærmere 50 modeller viste frem sine antrekk og det hele ble rundet av med en minikonsert av Sølvguttene.

Video: Moods of Norway AW2013, produsent: Inia James (Who Dares Media)

Del/bokmerk

Storebror Didrik vant den norske finalen i 2010 og sto på scenen i Telenor Arena da den internasjonale Eurovision finalen ble avholdt i Norge, etter Alexander Rybak sin sensasjonelle seier året før. I år stiller Emil Solli-Tangen med sitt eget bidrag i MGP.

–Spennende bidrag

Eldste blad Solli-Tangen feilet i sitt forsøk på å nå toppplasseringen det året med sin operainspirerte låt ”My Heart Is Yours”, skrevet av blant andre Hanne Sørvaag. Det stopper han derimot ikke fra å ha klokketro på lillebror Emil i år.

–Emil deltar med noe helt annet enn meg, han skal jo synge opera over heavy metal. Jeg tror folk kommer til å synes det er spennende, sier Didrik da han fredag kveld ankom Trondheim.

Lovet å komme på fest

Han får ikke sett brorens deltagelse i Steinkjer, da han på samme tidspunkt selv går på scenen i Hommelvik utenfor Trondheim, men lillebror Emil stresser ikke av den grunn.

–Han har lovet å komme opp til festen etterpå, og da håper jeg at vi kan feire seier, ler Emil.

Både Emil og Didrik er utdannet i klassisk sang ved Barrat-Due i Oslo, hvor de blant annet har gått sammen med Eurovisionvinner Alexander Rybak.

Del/bokmerk