Noen samler på sko, andre utstiller sko, har dem på hylla, bruker dem hver dag, eller har dem liggende til en spesiell anledning. Det er ingen tvil om at sneakerkulturen er et voksende fenomen her til lands. Aguzzi international har med hensikt å bringe nye farger til bena og samle en kultur som aldri har blitt samlet før.

Inspirert av London Sneaker Festival og Berlin har Daniele Aguilar og Henrik Buzzi satt i gang et prosjekt som skal fungere to ganger i året som en tradisjon. 11. September på Galleri Tipi tar det historiske arrangementet sted.

En sneaker-entusiasts fascinasjon
Michael Angeles, kjent som Shoebacca eller Akam1k3, stiller også til festivalen.

Foto: Michael "Akam1k3" Angeles

– Jeg syns det er veldig bra at noen tar initiativ til dette. Jeg merker selv på jobben, Sole Service, at de unge som kommer innom er genuint mer interessert og nysgjerrige på skoenes opprinnelighet og eksklusivitet, slik var det ikke i like stor grad før, forteller den unge samleren.

Miljøet vokser og vokser, men det er ikke i Norge Michael fikk interessen for sko. –Når jeg flytta til USA ble jeg møtt med kulturen på et helt annet nivå, vi overnatta utenfor butikker og det ble arrangert treff en gang i måneden for hele delstatens samlere.

- Faren min kjøpte mye sko til meg som barn, han hadde ikke råd til det selv, så han kjøpte det til meg istedenfor.

Michael forteller om sin fascinasjon for Air Jordan sko. Jeg har spilt basket siden jeg var fem år, og alltid hatt kjærlighet for denne kolleksjonen.

Jordan-kolleksjonen, eller Air Jordans er i utgangspunktet atletiske sko lagd i samarbeid med den legendariske basketballspilleren Michael Jordan. I samarbeid med Nike ble den første skoen lansert i 1985, og helt siden den gang kommer skoene i nytt design en gang i året. Selv etter Michael Jordan pensjonerte seg fra Basket.

- De spør meg hvorfor jeg bruker så mye penger på sko? før kjøpte jeg nye to ganger i uka gjennomsnittlig (ca. 1000 kroner pr. par). Vel, noen samler på malerier, noen samler på frimerker, jeg samler på sko. Jeg vil så gjerne at folk skal ta turen og forstå seg på hvorfor og hvordan. Kjøp sko! One persons trash is another persons gold, avslutter han.

Kultur og kjærlighet
- Det er åpent for alle til å ta en titt, fri entre, og i tillegg blir det en konsert med Hooga Troopers, forteller arrangøren Henrik Buzzi. Han ønsker alle velkommen, – Bare det at du liker sko er nok til å føle seg hjemme. Mote, fashion og kultur, forteller Henrik.

Foto: Henrik Buzzi

I London og Berlin er det mer som et marked der folk bytter og kjøper sko. Men dette arrangementet er klart det første i Nord-Europa.

Med gamle reklamesnutter av skoreklamer fra forrige århundre, konsert, og 11 utstillinger ønsker Aguzzi International å gjøre mer ut av det enn et vanlig marked. Kjente navn innen sneakerverden som Scheme, Shoeboy, og OnklP skal også delta. Norges største Jordan-samling vil være tilstede og i tillegg kan du få skoene dine personlig designet etter behov, av Riskin Crew. Det blir Dj-er bak platespillere hele dagen også.

- Lebara og Kingsize har gitt gode sponsorer som har gjort dette lettere å få til, tilføyer en takknemlig Henrik. Hensikten er å skape noe nytt, derfor ønskes du til å bli en del av en ny tradisjon.

Til tross for farge, opprinnelighet, etnisitet og bosted samles landets skoentusiaster. Kultur får en annen betydning enn religion og livssyn. Felles interesser og kjærlighet bringer folket nærmere.

‘

Foto: B.a.w.s Ent

Del/bokmerk

I løpet av de 15 minuttene journalistikkstudentene fra Norges Kreative Fagskole fikk med frivillighetskoordinatoren, gikk hun glipp av 5,5 samtaler. Hvordan hun holder seg så rolig to dager før festivalstart, er uvisst. Selv hevder hun at alt er under kontroll, og at antall frivillige endelig har nådd 600.

Frivilligkoordinator RxR, Karoline Kvelland.

– De 600 frivillige er alt fra skoleelever til yrkessjåfører på 50 år, og stemningen er kjempegod. For min del har det vært intens jobbing de tre siste månedene, og det er ikke over enda. Men vi ligger foran skjema, sier Kvelland rolig.

Intens jobbing
Det er mye å tenke på før en tredagers byfestival. Festivalsjef Kristoffer Kinden Endresen, forteller på omvisningsrunden med journalistikkstudentene om 120 innleide toaletter, pengeresirkulering, tappekraner, levering av gjerder, mat, trafikk, aldersgrenser, søppeltømming og godt samarbeid med Stavanger Kommune.

I tillegg til å være et steg foran, må han også svare på mange spørsmål daglig. Er det reserverte sitteplasser på festivalen, er et spørsmål han får ofte. Festivalen er med andre ord for alle, ikke bare festivalgjengere som har brukt hele sommeren sin på konserter og den ultimate festivaltilværelsen.

Rått og Råde har fri adgang for alle aldersgrupper.
– Det viser seg at arrangementer som er for både barn og voksne, ofte er hyggeligere. Stemningen er god, og det blir mer inkluderende. Her kan alle delta, sier Kinden Endresen.

Festivalsjef, Kristoffer Kinden Endresen.

Dyrt
Det er ingen tvil om at festivaler er dyr moro for arrangører! Artister, utstyr og ansatte. Alt koster penger. Heldigvis er hjelpe-gleden stor i Stavanger, og mye av arbeidet som blir lagt ned i festivalen blir gjort av frivillige. 28. juni sa frivillighetskoordinator, Karoline Kvelland til Rogalands Avis, at de trengte 500 frivillige innen festivalstart 2. september. Det har hun klart, og vel så det.

Foto: Andreas Kydland

Del/bokmerk

Det hele startet for min del helt perfekt. Thomas Dybdahl spilte sin avslappende musikk i solskinnet. Til og med trommeslageren var i det avslappende hjørnet, ettersom han spilte i tøfler. Publikum koste seg i gresskråningen, med en pils i hånden, gode venner og nydelig musikk. “Cecilia“, “A love story” og “Party like its 1929″, fikk mest respons. Dybdahl prøvde også å få med seg publikum på allsang, med varierende hell. Men alt i alt en konsert jeg vil gi begge tomlene opp til.

Som en slags oppvarming for Ozzy Osbourne, spilte det lokale bandet Kvelertak på scene to. Et band som ikke trakk så alt for mange folk. Hovedgrunnen var nok fordi mange ville holde av gode plasser til Ozzys konsert. Men metalbandet klarte likevel å få med seg publikum på en overbevisende måte. Og selv om det til tider er vanskelig å høre hva vokalisten presset frem, fikk de til tider noe som i det minste lignet på allsang. Sangene som fikk headbangerne til å ta litt ekstra av var “Mjød” og “Blodtørst”. En bra oppvarming for legenden.

Rockelegenden i storform
To dager tidligere hadde Ozzy Osbourne spilt for Døgnvill-festivalen. Her fikk han en treer og en sekser av de lokale avisene, så forhåpningene var store, men realistiske. Før han entret scenen, ble noen meget morsomme filmsnutter, hvor han selv hadde blitt redigert inn i blant annet filmene Twilight, Hangover og Lady Gagas “Telephone” vist på storskjermene. Så entret han scenen, til massiv applaus fra de oppmøtte. “Let the madness begin!”, skrek Ozzy, og satte igang med “Bark At The Moon”. En hit etter en annen ble spilt, både av hans egne sanger, og sanger fra Black Sabbath, hvor Ozzy var med fra 1968-1979. Noen av hitene som fikk publikum til å skrike, var “Mr.Crowley“, “Let Me Hear You Scream”, “War Pigs” og “Iron Man”.  Folk hoppet så hele bakken ristet. Det var også et flott skue å se alle lighterne som kom i været når Ozzy spilte en av de litt roligere sangene sine, “Mama, I’m Coming Home”.

Den 61 år gamle briten var i storform, og så ut til å kose seg, der han hoppet rundt og klappet på scenen. Noen av de helt forrerste angret nok litt på sitt plasseringsvalg, når Ozzy dro frem en brannslange som spydde ut skum utover publikum. Encore sangene “Crazy Train” og “Paranoid”, fikk de siste kreftene ut av Lassa-publikummet. Så applauderte alle de oppmøtte fortjent Ozzy og hans band av scenen. Kanskje litt ironisk at “The Prince of Darkness”, som han kaller seg selv, avsluttet med “God bless you all!”. Men ingen brydde seg. For etter det showet Ozzy ga Stavanger, gikk alle rundt med et smil om munnen, og en opplevelse minneverdig.

Dagens overraskelse: Thomas Dybdahl. Rett og slett en fantastisk start på dagen for min del.

Dagens morsomste: Bildene av publikum som Ozzy hadde spylt skum på, pluss filmene som ble vist i forkant av showet hans.

Dagens høydepunkt: Ozzy Osbournes konsert. Skal jeg velge ut noen spesifikke øyeblikk må det kanskje bli Mr.Crowley, eller når både gitaristen og trommisen fikk egne soloinnslag.

Foto: Andreas Kydland og Ina Elise Danielsen

Del/bokmerk

Skjold var én av de om lag 6.000 publikummerne som sto foran festivalens hovedscene da kveldens store headliner, The Prodigy, startet showet fredag. Kort tid etter havnet hun på sykesengen hos Stavanger Røde Kors Hjelpekorps.

– En mann bak meg ødela flere glowsticks, og smurte seg inn med væsken. Folkemengden var svært trykkende, og mannen ble dyttet over meg. Deler av væsken havnet på meg, og begynte å renne inn i øynene mine slik at jeg ikke klarte å åpne dem i det hele tatt, sier Skjold.

Ei venninne fulgte henne straks til Røde Kors-teltet, der Skjold ble godt mottatt av hjelpearbeiderne.

– Da jeg kom inn i teltet var øynene mine dekket i neongul glowstickvæske. Jeg kunne ikke se i det hele tatt, og var veldig takknemlig da Røde Kors tok hånd om meg, sier Skjold.

Skjold, som hadde festivalpass til Rått og Råde, gikk heldigvis ikke glipp av siste festivaldag.

– Jeg kom meg i løpet av natten. Heldigvis fikk jeg med meg Ozzy Osbournes konsert på lørdagen, selv om jeg måtte gå med solbriller for å dempe smertene, sier Skjold.

Omtrent 6.000 publikummere møtte opp på Rått og Råde-festivalen fredag. Foto: Ina Elise Danielsen

Seks pasienter til sykehus
Stavanger Røde Kors Hjelpekorps var til stede på Rått & Råde-festivalen torsdag til lørdag, med ansvar for sanitetsberedskap.

– Vi opplevde en jevn tilgang av henvendelser gjennom hele festivalen, forteller operativ leder Andreas Jørgensen.

Disse varierte i alvorlighetsgrad fra enkle gnagsår og ørepropper som ikke ville ut av øret, til alvorlig syke pasienter som måtte viderebringes til Universitetssykehuset i Stavanger. Totalt ble seks pasienter transportert til legevakten og SuS i løpet av helgen.

Stavanger Røde Kors Hjelpekors kan ikke kommentere Skjolds hendelse, da det er en enkeltsak, men var glade for å høre at Skjold var fornøyd med den hjelpen hun fikk.

– Vi fikk flere hyggelige tilbakemeldinger gjennom festivalen, og det er fin motivasjon for de frivillige i hjelpekorpset som bruker sin fritid til å passe på andre, sier Jørgensen.

Stavanger Røde Kors Hjelpekors var fornøyde med samarbeidet med Rått og Råde, og takket arrangørene for en vel gjennomført festival.

– Det var en generell positiv innstilling på arrangørsiden som vi sjelden før har opplevd, og som vi er veldig fornøyd med, sier Jørgensen.

Rått og Rådes festivalsjef Kristoffer Kinden Endresen bekreftet at det ble solgt glowsticks på festivalområdet.

– Jeg kjenner ikke til denne saken spesielt, men er veldig glad for at vedkommende føler seg godt tatt vare på av Stavanger Røde Kors Hjelpekorps. Vi har hatt et godt samarbeid med dem hele festivalen, sier Kinden Endresen.

Del/bokmerk

Fokuset på å unngå kø ser ut til å gi utslag. Selv om jeg ser tusenvis av folk uansett hvor enn jeg snur meg, er det nesten ingen kø å oppdrive. Lite tilsier at det for bare kort tid siden var lastebiler med sceneutstyr spredt over hele området. Nå er det bare festival som gjelder for de mange tusen som nyter festivallivet.

Susanne Sundfør åpner den tre dager lange festivalen med sine avslappende melodier. The Brothel og Walls høres over festivalområdet etter fine velkomstord fra festivalsjefen. Ventetiden er over. Festivalen har endelig startet. Ved inngangen strømmer det fortsatt på med folk. Øl tappes ved de mange barene på festivalområdet, og folk ser virkelig ut til å trives på festival.

Mange sitter i skråninger ved siden av scenen og lader opp til det som for mange er kveldens høydepunkt – nemlig a-ha.

Karpe Diem entrer scenen i rundt klokken 19, og jeg ser for alvor hvor mange folk som er innenfor festivalområdet. Folkehavet er tett foran hovedscenen hvor Karpe Diem spiller, samtidig som det er mye folk ved matteltene. Folk koser seg, enten det er med pizza, øl, eller gjerne begge deler i hendene. Karpe Diems hiter kommer som perler på snor foran et festsemt publikum.

Paul Waaktaar Savoy og resten av a-ha tok farvel med 10.000 publikummere på Rått og Råde-festivalen. Foto: Andreas Kydland.

Solen forsvinner mer og mer før Karpe Diem går av Scenen. Festivalområdet er fortsatt ryddig med tanke på hvor mange tusen som befinner seg her. Jeg observerer flere frivillige som rydder det lille av søppel som folk slenger fra seg. I tillegg går natteravner rundt på området og sørger for at alle har det bra.

Klokken kryper mot 21, og området foran hovedscenen er smekkfullt. Alle har samlet seg for å ta farvel med a-ha. Morten Harket, Magne Furuholmen og resten av popgruppen entrer scenen til lyden av The Sun Always Shines on TV, og ellevill jubel fra folkemassen. Hender i været, ølglass mot himmelen, gynging frem og tilbake mens solen takker for seg. a-ha serverer den ene klassikeren etter den andre, men hårene reiser seg for alvor når publikum sang Hunting high and low.

A-ha takket for seg, etter å ha kommet ut til sitt andre ekstranummer og spilt Take on me, til overdøvende jubel fra publikum. Avskjedskonserten var absolutt a-ha verdig, det er i hvert fall mitt inntrykk etter en og en halv time med klassikere fra 80- og 90-tallet.

Den første av tre festivaldager er over. Det er vemodig å måtte forlate Lassa, men flere store artister venter i morgen på å servere flere gode festivalopplevelser på Rått og Råde.

Se bilder fra festivalen
Alle foto: Andreas Kydland

Del/bokmerk

Foto: Pressebilde St. Johns Dance

- Epidemien er svært smittsom og bærer syndromer som sporadisk dansing, euforisk glede og spasmatisk nytelse, står det i en pressemelding utsendt til flere tusen mennesker over Facebook. Den svenske gruppen St. John’s Dance besøker Norge for første gang.

Banden består av Adam Tensta, Eboi og Michael Dida og konserten finner sted på Fugazi, 14. september. De nye arrangørene, Omar Mohammed og Arif Salum, håper på en suksesskveld med godt oppmøte. De sier at kvelden lover et godt og blandet klientell. St. Johns dance ber det norske folk å ”akta sej”.

Sinnssyk stemning
- Reaksjonene av bandets opptredener leverer sinnssyk stemming, så vi gleder oss til å presentere Oslo denne følelsen som publikum, forteller Omar Mohammed, som driver foretaket Exstatic House.

Fugazi og de unge arrangørene ønsker derfor nye ansikter velkommen til et åpent og stemningsfullt sted, som ofte huser flere hundre festglade mennesker ukentlig. Til og med på hverdager. Omar forteller om entusiastiske artister som lover å gi mer energi på scenen enn det den tradisjonelle Rapkonserten gjør.

– Vi har store forventninger, det er  mye pågang, og vi forventer å fylle opp hele uteplassen som utgjør 500 mennesker, forteller Omar.

B.A.W.S Ent.
De er sultne, de er unge, de er forskjellige, de er like, multikulturelle, og nytenkende. Dette er det Nye Norge. B.A.W.S Ent. er  et foretak bestående av en godblanding grafisk-designere, moteentusiaster, fotografer, musikere, filmskapere og utelivsentreprenører

Foto: Arif Salum B.a.w.s Ent.

– Vi er en vennegjeng som bærer en konkret interesse hver, dette har vi slått sammen til å skape noe for kultur, miljø, gøy og interesse, forteller den unge representanten.

Uten å ville røpe for mye forteller Arif Norgesnytt om at B.A.W.S vil synliggjøre seg mer og mer.

- Vi har mye å lære fra utlandet, folk tør ikke å dra den helt ut. Det jeg skal forandre og bringe mangfold til er denne tradisjonen av å spille et ”sikkert” spill. Det er ingen som tør å ta risken av å kunne gjøre noe stort eller nytt i tilfelle det ikke selger og pengene ikke kommer inn. Man må ta sjanser og man må feile, forteller han.

Som tidligere klubbmanager, og en del av rapduoen Hustle&Flow, kommer Arif på banen med erfaring og ny sult for å skape norsk uteliv til noe mer mangfoldig og større.

- Nye impulser
Festen fortsetter med Dj Antonius. – Jeg gleder meg! Denne kvelden bringer jeg mye fet musikk fra kjente navn. Sjangere som Dutch, Progressiv og andre klubblåter. Vi tenker impuls og rytme. Så med nye Dj’s, nye arrangører, nye artister og nye konsepter er nye impulser vårt største fokus, forteller Haben Antonius (Dj).

For de av oss som liker å klage på at hverdagen ikke er spennende nok, er dette en gyllen mulighet til å gjøre noe med akkurat det. Festen faller nemlig på en tirsdag. Så skaff deg ditt siste sensommer eller første høstminne.

St. Johns Dance – The Plot

Click here to view the embedded video.

Infisert

Click here to view the embedded video.

Del/bokmerk

Bankmenn består av Lars Ruben Pedersen aka Lars Rubix, Daniel Reinholdsen aka Jack Dee og Mats Onsum aka MO. Gutta har holdt på siden 2007, og slapp nylig sin offisielle debut-EP, ”En ny æra”. På kort tid har de rukket å spille et hundretalls konserter, og det kommende året blir ikke mindre travelt. Et høydepunkt blir oppvarmingen for den legendariske rapperen Petter, som spiller på Rockefeller 17.september.

– Det er en ære å få varme opp for Petter, sier Lars Rubix.
Han forteller at Petter har vært et idol siden barndommen, og at han er en stor musikalsk inspirasjonskilde.

– Han er en legende, og fortjener å bli omtalt som det, sier han.

Jack Dee forteller at å varme opp for Petter betyr mye for gruppa på andre måter også. – Det er jo store promoteringsverdier i å varme opp for en artist som har et så stort og markert navn i musikkverden. Det betyr mye for oss, sier han.

Vanskelig å etablere seg
Bankmenn har rukket å komme langt på to korte år, men forteller at veien til suksess er lang og det kreves mye hardt, og gratis arbeid. Men noe som er blitt mer fremtredende i bransjen de siste årene, er nettverket artistene klarer å bygge opp. – Det kommer ikke lenger an på hvem som har bra musikk og et bra budskap, det kommer an på hvem man kjenner og har i ryggen, sier MO. – På noen måter går det også mer på flaks enn talent, noe jeg personlig synes blir feil, sier han.

Fra venstre: Jack Dee, MO og Lars Rubix. Foto: Olav Stubberud

Bærumstrioen forteller at de derfor kombinerer den moderne utviklingen musikk har hatt den siste tiden både med tekster og temaer som kan provosere, og tekster med et dypere budskap. – Vi legger vekt på det musikalske, selv om vi til tider kan være litt skamløse når det kommer til sound vi også, sier MO. Lars Rubix sier at det som er positivt ved å etablere seg som artist i Norge, er at det ikke er like mange som er ute etter det samme. – Det skal teoretisk ikke like mye til for å slå gjennom her, som for eksempel i USA, sier han.

En ny æra i vente
Bankmenn har valgt å ikke låse seg til en spesifikk sjanger, og forteller at de ikke er så opptatt av hva slags musikk de lager, så lenge den gir dem en god følelse. – I all hovedsak er det rap, men vi rapper like gjerne til house som vi rapper til hip-hop, sier Lars Rubix. Gutta har en hektisk tid foran seg, og listen er lang over både spillejobber og kommende singler. Et nytt album er i tillegg på vei, og snart er det premiere på deres nye musikkvideo til singelen ”Rundt og Rundt”, som ble spilt inn i London og Oslo. – Vi ser veldig positivt på den neste tiden, og håper at både nye og gamle fans fortsetter å dukke opp på konserter, kjøper skiver og sjekker ut videoene våre, sier MO.

Del/bokmerk

– Jeg forventer at Robyn gir alt på scenen og håper hun lever opp til sitt smålegendariske live-rykte, sier personen bak musikkbloggen espressivo.me. Hun har vært robynfan helt siden artisten gjorde suksess med ”Do You Really Want Me” tidlig på 90-tallet, mye på grunn av hennes særegne stil og catchy musikk.

Dette er første gang forfatteren av espressivo.me skal på konsert med Robyn, men artisten dukket opp på Akershus Festning under en konsert espressivo.me nylig var på.  – Jeg ser fram til god stemning, dans og bra musikk når hun kommer. Robyn gjorde en imponerende og energisk gjesteopptreden for Röyksopp på Akershus festning for noen uker tilbake, sier hun.

– Jeg tar med kjæreste, venner og dansesko! Og håper selvfølgelig på å få høre ”Do You Really Want Me, avslutter hun.

Bloggen hun skriver er en rein musikkblogg der hun tar for seg musikkbegivenheter i hovedstaden og kommer med blant annet anbefalinger og anmeldelser. Hun velger å være anomym fordi hun vil ikke bli personlig knyttet opp mot en blogg. Da har hun større frihet til å spissformulere seg og ha en røffere skrivestil enn om hun undertegnet bloggen med fullt navn.

Robyn gjorde suksess på Pstereo-festivalen i Trondheim i sommer. Foto: Mina Knudsen

Popdronninga lager musikk for de festglade. Vi hører låter som ”Dancing On My Own” og ”None Of Them” kontinuerlig på byen, og den nye plata serverer også klubbvennlige hits. Den mest spennende låta på det nye albumet må være “U Should Know Better” der hun har fått med seg Snoop Dogg. Det skal bli spennende å se om hun får ham med seg til Oslo 7. Oktober, der hun skal spille på Sentrum Scene.

Robyn har nettopp sluppet sitt andre album hittil i år, Body Talk pt. 2, og anmelderne fortsetter å gi dama ros i form av femmere på terningen. Body Talk pt. 1 fikk en rekke seksere av våre respektive mediehus.

Del/bokmerk

Deltakeren Kristine Chanell Mossing

- Jeg er alltid på jakt etter seriøse oppdrag og derfor meldte jeg meg på Miss Brun og blid konkurransen. Det var faktisk Brun og Blid som oppfordret meg til å bli med, de sponser nemlig bloggen min. Ettersom konkurransen er for alle mente de vel at jeg som mor ikke ser dårlig ut? Hadde jo vært moro å vinne og se meg selv på plakater hver gang jeg tar sol, sier Kristine Chanell Mossing.

Jenta fra Drammen ligger som nummer tre på Miss Brun og blid sin toppliste. Mossing har tidligere vært med på tv-programmene “Bli ny: Mor og datter” og “Unge mødre” på TV Norges kvinnekanal, FEM.

Brun og blid er landets største solsenterkjede. Med en kjede som er så populære vil nok missekåringen føre til at et knippe mennesker vil kjenne igjen vinneren på gaten. Ved å fremme seg selv på denne måten håper Mossing at det skal komme jobbtilbud i samme sleng, gjerne i noe innen tv. Selv om det er mange deltakere, håper hun på å vinne. Hun har alt funnet ut hva ville gjort med pengegevinsten.

- 200 000 norske kroner hadde kommet godt med. Jeg ville tatt min fire år gamle datter med på ferie og jeg ville ha brukt resten av pengene til å invistere i en leilighet, avslutter 21-åringen.

Franchisebedrift som har opplevd mye oppgang i antall soltimer rundt om i landet, mye på grunn av det ustabile været vi har opplevd i sommer. Men opp og frem skal bedriften, og denne konkurransen er et ekstra påskudd for promotering.

En annen deltaker, som også ligger på topplisten blant konkurrentene, er en jente fra Harstad. Cecilie Slåtto Olsen (20) fant ut om konkurransen på Facebooksiden til Brun og blid.

- Jeg meldte meg på fordi jeg liker å være med på ting, og ville se om jeg i det hele tatt hadde en sjanse. Noe modellerfaring fra før av har jeg ikke, men det hadde vært kult å komme videre for å se om dette er noe for meg, sier Olsen.

Brun og Blid stiller ingen krav til vekt, høyde eller sivilstatus. De er på jakt etter en sunn og søt jente som kan være deres ansikt utad.

- Tittelen ”Miss Brun og blid” er noe jeg kunne være stolt av om jeg skulle gå av med seieren. Jeg liker at man ikke trenger å være 175 centimeter høy eller ha en BMI som ikke er forsvarlig som hos mange av jentene du finner der ute i media. Jeg anser meg selv som en sunn jente, og vet at jeg ville vært et godt forbilde, derfor meldte jeg meg på, forteller Olsen.

- Hvis jeg vinner vil jeg bruke pengepremien til å reise rundt i verden. Hjelpe fattige barn og få et perspektiv på hvor godt vi har det her i Norge. Noe ville jeg nok også brukt på meg selv, skal jeg være helt ærlig, så noe må nok gå til sparegrisen, sier Olsen.

Både Mossing og Olsen er enig om at dette ikke nødvendigvis er noe man blir kjendis av. Men en ting er sikkert: med bleke nordmenn som streber etter å se brune ut hele året, er det ingen tvil om at mange vil kjenne igjen vinnerens ansikt. Vinneren vil nemlig bli Brun og blid sin hovedprofil og få eksponering gjennom reklamemateriell et helt år frem i tid.

Det er løpende konkurranse frem til 31.mars, så hvis dette er noe du drømmer om, kan du fortsatt melde deg på. Finalen vil bli holdt på utestedet Emil & Samuel i Oslo, 25.juni neste år. Der vil de 10 gjenstående finalistene stå foran et dommerpanel og knive om tittelen ”Miss Brun og blid 2011”.

Deltakeren Cecilie Slåtto Olsen

Del/bokmerk

Bookingansvarlig Torstein Løvlid. Foto: Gunilla Larsson

Fredag den 10.de september spiller den Gøteborgs-baserte gruppen på Chateau Neuf i Oslo. For de som tar turen dit venter skjønne reaggeerytmer og en genuin musikkopplevelse.

Siden 2004 har de åtte guttene fra Gøteborg spilt sammen i gruppen Kultiration. Det var også året da det første studioalbumet Om Gaia kom. Etter det har det kommet flere album; Grogrund (2005), Kultiration meets internal dread (2006), Døden føder (2007) og Kultiration (2009).

—    Albumet Døden føder ble også sluppet i en remix-versjon på vinyl. Det formatet fører publikum nærmere musikken, det er mer ekte, forteller sanger Marcus Berg. Mest av alt gjorte vi det for at det var en morsom idé. Vi trykket opp cirka tusen eksemplar og nå er de endelig blitt sålt ut. Det var jammen på tide, ler Marcus.

Gruppen har spilt i Norge før. Bergen, Trondheim og Oslo er byer som tidligere fått besøk. I sommer er det festivalpublikumet i Sverige som fått danse til de gyngende tonene, men Oslo skal selvfølgelig også få sin del av kaka.

Studenter som jobber
Arrangør for fredagens konsert er Klubb Kadanza, en studentdrevet klubb som lager liv i kjelleren til Chateau Neuf på Majorstuen annenhver fredag. Billettene selges til rimelige priser, spesielt for de som har medlemskap i Studentersamfundet. I tillegg til Klubbscenen der Kultiration skal spille finner man også lokalen Betong i underetasjen.
Bygningen eies av universitetet i Oslo, og alle uten fem personer, jobber på frivillig basis. Totalt er det tjuefire foreninger i huset. Bookingansvarlig Torstein Løvlid forklarer.

—    Vi er fem gutter som er ansatt med lønn. De som jobber i Glassbaren jobber frivillig, likeså de ansatte på Radio Nova som holder til en etasje opp. Vi har et eget vaktfirma her på kveldstid og de er blant annet lege- og politistudenter fra universitetet.

Torstein fortsetter.

—    Kultiration blir det største bandet vi har booket her, det skal bli kjempegøy. Adrian som jobber med meg på bookingen er en stor fan, så det blir ekstra morsomt for ham. Det var faktisk hans idé til å begynne med å få de hit. Det har tatt ganske lang tid å få alt i boks fordi gruppen har vært opptatt med turneer og plateinnspillinger, men det gikk til slutt, smiler han.

Føler seg velkommen
—    Veldig morsomt å høre at vi har hvert fall en fan når vi kommer, ler Marcus Berg. Vi spiller der vi føler at vi er velkommen og mennesker er interessert av musikken. Det er det viktigste for meg, å møte positiv energi. Om det er en stor eller liten lokale er ikke så nøye.

—    Uansett så er det vår bookingagent som fikser alt sånt. Jeg bare dykker opp og synger. Det er det jeg vil gjøre mest av alt.

Våren 2010 var det turné i Indonesia som stod på agendaen. De bestemte seg for å droppe Europa og dro til Bali for å jamme på festivaler istedenfor.

—    De andre i gruppen var med i to uker, mens jeg ble der i to måneder, sier Marcus. Bali er et sted jeg vært mye før. Det er helt magisk der, mytologien er så til stede og menneskene har veldig nær kontakt med kulturen. Jeg liker at det finnes slike steder fortsatt i denne verden som ellers er så stressende.

I musikken til Kultiration finner man også spor av folkemusikk og jazz. Marcus skriver låtene, men er langt ifra alene i skapelsesprosessen. Daniel Wejdin (bass), Johan Jansson (trommer), Nils Dahl (klaviatur), Jonathan Larsson (dragspill) Anders Augustson (gitar), David Byström (trombon), Johan Asplund (trumpet) skal selvsagt også nevnes.

Soloplate på gang
I 2007 utkom Markendeya, Marcus sitt første soloalbum. Nå skriver han på nytt materiale til neste. Det kommer en gang i løpet av neste år. En spesifikk deadline er ikke satt og det oppskattes stort av artisten. Riktig store kommersielle artister jobber nesten alltid under tidspress, en situasjon han ikke skulle ville være i.

—    Grunnen til at just reaggee inspirerer meg så mye er for at det er så ekte musikk. Den er jordnær og tiltaler meg på alle nivåer. Det handler om kultur og kjærlighet. Egentlig er det mer enn musikk, det er en måte å leve på, avslutter Marcus.

Del/bokmerk